Jeg står på kjøkkenet og vasker opp. Ayat kommer inn for å spørre om når de kan få se på tegnefilm, og jeg svarer at jeg skal ordne det med en gang jeg er ferdig med oppvasken. Hun kikker på haugen med tallerkener, sukker oppgitt og går inn i stuen igjen. Etter fem minutter er hun tilbake, tar en ny titt og sier: OI! Hvordan klarer du å vaske opp så fort mamma? Er det fordi du ikke står her og tuller?
:-)
I går våknet Maryam midt på natten og gråt og gråt. Jeg prøvde å spørre henne hva det var for noe, men hun gav meg bare et sånt dramatisk "jeg klaaarer ikke å siii det for jeg er sååååååå leeeei meg"-svar. Uffameg da, sa jeg. Jeg kan jo gå og hente litt vann til deg, så kan du fortelle meg det etter at du har drukket litt? Jo, de var greit. Så fikk hun vannet. Og sa: "Jeg savner sånn mormor! Er det hundrevis av dager til vi skal reise til mormor igjen, mamma??"
Så det så.
Monday, November 26, 2007
Sunday, November 25, 2007
Ulykkesvarsel
Vel, denne historien er en uke gammel omtrent, men jeg tenkte jeg fikk oppdatere dere alle sånn for the record.
Den godeste harisen kom og banket på døren med noen hvite skjell i hånden og spurte om de var våre. Ja, de var nå det, og hvordan han hadde fått tak i dem? Med alvorlig mine sa han at han hadde plukket dem ut av bakruten på en bil som stod parkert under altanen vår...
Det viste seg at min mellomste skjønning hadde funnet ut at hun skulle se hva som skjedde hvis hun slapp de store hvite fine skjellene de hadde samlet på stranden, ned fra 6. etg. Det er vel ikke så viktig om det står en bil under der vel??
Her var utsikten:
Det lå fem store, harde skjell inni bilen... Pris: 1200 NOK for ny rute, en fridag for Abi bortkastet med å reise på politistasjonen og fylle ut skjemaer, bort med alle pyntesteiner og skjell fra altanen, og barn får ikke gå ut der alene.
Men, vi er tross alt sjeleglad for at det ikke gikk noen mennesker under der da hun kastet dem ned.
Naboen tok det forresten fint. Til harisens store ergrelse.
Den godeste harisen kom og banket på døren med noen hvite skjell i hånden og spurte om de var våre. Ja, de var nå det, og hvordan han hadde fått tak i dem? Med alvorlig mine sa han at han hadde plukket dem ut av bakruten på en bil som stod parkert under altanen vår...
Det viste seg at min mellomste skjønning hadde funnet ut at hun skulle se hva som skjedde hvis hun slapp de store hvite fine skjellene de hadde samlet på stranden, ned fra 6. etg. Det er vel ikke så viktig om det står en bil under der vel??
Her var utsikten:
Det lå fem store, harde skjell inni bilen... Pris: 1200 NOK for ny rute, en fridag for Abi bortkastet med å reise på politistasjonen og fylle ut skjemaer, bort med alle pyntesteiner og skjell fra altanen, og barn får ikke gå ut der alene.
Men, vi er tross alt sjeleglad for at det ikke gikk noen mennesker under der da hun kastet dem ned.
Naboen tok det forresten fint. Til harisens store ergrelse.
Saturday, November 24, 2007
Gale mann!
Ja, det er LENGE siden sist jeg skrev noe her. Altfor altfor lenge. Jeg som hadde store planer om å skrive nesten hver dag ihvertfall. Så fikk jeg totalmakk av alt plutselig, he he... Jeg har gått rundt med masse bloggposter i hodet, men har ikke orket å sette meg ned for å skrive. I tillegg har Maimona fått 3 tenner siden sist, og manegl på nattesøvn hjelper ikke akkurat på motivasjonen heller.
Men idag! I dag klarte jeg det!
Det blir en kort post, for klokken er meget mange allerede, men jeg må bare fortelle hva den gale mannen min har tatt med seg hjem i løpet av de siste par ukene.
Først disse to parakittene:
We were not amused, for å si det på godt norsk... Men han lovet at han skule vaske etter dem, og egentlig skulle de stå på altanen. Som jeg regnet med ante han ingenting om hvor mye de bæsjer eller at de kom til å begynne å fryse på altanen etter to uker. Så nå bor de på det ene badet. Det er en hann og en hunn som har fått navnene Khador og Rosalinda. (Khador betyr lille grønne, og Rosalinda er oppkalt etter papegøyen til Efraim Langstrømpe).
Som om det ikke var nok, gikk han på fredagsmarkedet i går, og hadde med seg DENNE hjem:
En FALK!
Jeg må innrømme at jeg var lettere oppgitt, men han hadde visst drømt hele livet om å ha en sånn en... så hva gjør man? Biter i det stille eplet og sier gratulerer med falken.
Men idag! I dag klarte jeg det!
Det blir en kort post, for klokken er meget mange allerede, men jeg må bare fortelle hva den gale mannen min har tatt med seg hjem i løpet av de siste par ukene.
Først disse to parakittene:
We were not amused, for å si det på godt norsk... Men han lovet at han skule vaske etter dem, og egentlig skulle de stå på altanen. Som jeg regnet med ante han ingenting om hvor mye de bæsjer eller at de kom til å begynne å fryse på altanen etter to uker. Så nå bor de på det ene badet. Det er en hann og en hunn som har fått navnene Khador og Rosalinda. (Khador betyr lille grønne, og Rosalinda er oppkalt etter papegøyen til Efraim Langstrømpe).
Som om det ikke var nok, gikk han på fredagsmarkedet i går, og hadde med seg DENNE hjem:
En FALK!
Jeg må innrømme at jeg var lettere oppgitt, men han hadde visst drømt hele livet om å ha en sånn en... så hva gjør man? Biter i det stille eplet og sier gratulerer med falken.
Subscribe to:
Posts (Atom)