Noen tanker midt på sommeren

Det har ikke blitt mye blogging nå om sommeren.
Jeg ser jo stort sett alle dere som jeg ellers skriver "for", så da liker jeg egentlig bedre å prate på telefonen eller ansikt til ansikt.

Men, ja... jeg tenker masse på hvor man skal bli boende her i verden, og det kverner en del tanker rundt i feriehodet mitt.

Det er veldig deilig å være her, nemlig. Jeg føler meg litt mer levende.
Og jeg merker mer og mer at jeg trenger å slå meg til ro på en plass.
Ikke minst for ungene sin skyld.

Men så er det disse men'ene som dukker opp innimellom, som jeg ikke får helt bukt med.

Jeg har jo veid en del for og i mot i et par innlegg her, og det er stort sett
opp og ned hele veien. Jeg har ihvertfall innsett en ting, og det er at et perfekt
sted finnes ikke her i verden. Jeg har bare litt problemer med å avfinne meg med det :) Ikke det at jeg trodde verken Tyskland, Emiratene eller Kuwait kom til å være perfekt, jeg var bare ikke forberedt på min egen reaksjon. Jeg som har stått på i motvind i faktisk en god del år, ble helt satt ut.

Noe av det som plager meg er at jeg føler at jeg har blitt nødt til å gi slipp på, eller å gi opp drømmen min om å få studert arabisk "der nede". Det er så mange
hindringer som dukker opp her gang jeg prøver å få kommet i gang. Enten byråkrati, barn, forsinkelser, flytting - eller det siste nå: Inndratt studierett fra UiB fordi jeg ikke meldte meg opp ETT semester... naturligvis uten å informere meg om at det verken kunne skje eller at det faktisk hadde skjedd. Det blir litt ekstra surt når det er "så nær men akk så fjernt". Det pleier å være en mening med alt, så jeg får vel bare gjøre det jeg kan, og vente på at jeg skal forstå meningen med dette en eller annen gang senere i livet.

Jeg tror jeg får sette opp en lang pros & cons liste, be om å gjøre det beste valget og så følge magefølelsen.