Ja, det tok sin tid å komme tilbake i stolen. Vi har vært på indisk restaurant i dag og spist middag. Torsdager kommer mannen tidlig hjem fra jobben, de slutter kl. 1 - til gjengjeld har de seksdagersuke, så det skulle bare mangle :)Maten var forresten nydelig. Det var første gang på lenge jeg har spist skikkelig indisk mat. -og nå har det allerede blitt fredagskveld. Maimona var ikke i humør i går, så det ble ikke noe mer PC på meg da. Det holder på å komme enda en tann... say no more.
Men, det var vaktmesteren vi skulle snakke litt mer om ja. Det begynte å skurre omtrent med en gang vi flyttet inn. Det hadde tidligere vært en lekkasje i leiligheten over vår. Det var reparert, men det hadde laget en del merker i taket og i veggene rundt det ene badet. Så vi ba om harisen kunne fikse dette her da før vi flyttet inn. Joda joda, det skulle han gjøre. Et par andre ting også, som å fikse en dryppende kran på badet og fuge nytt rundt kjøkkenvasken (for det så helt grusomt ut). Men da måtte vi betale forskudd osv osv... vi gjorde nå det, men da vi kom på flyttedagen viste det seg at han ikke hadde gjort noenting som helst. Det førte til en lang tirade med kjefting på arabisk, og en bukra insha Allah tilbake. Taket ble malt, men veggene ble det ikke gjort noe med før i sommer. Omtrent seks måneder etter :) og da måtte mannen hente maleren sjøl :)
Så det startet ikke så bra med andre ord. Abderrahmane er jo en samvittighetsfull mann, som ikke pleier å være fornøyd med seg selv når han har kjeftet på noen, så han prøvde med et par forsoninger, som å beklage at han ble sint, gå ned med kake til fyren osv. Unnskyldningen ble tilsynelatende akseptert men kake og andre greier ble blankt avvist. Kanskje han var redd for at vi skulle forhekse ham med noe afrikansk saharamagi...
Det er forresten en del av historien at harisen er fra Egypt. Det virker som om egypere er ganske så uglesette blandt arabere ellers, spesielt i Gulfen. Egypterne er Arabias polakker. Det fører til et spesielt forhold, hvor egypterne blir sett ned på og møtt med en rimelig dose fordommer, og de selv mener at det gir dem rett til å sabotere så mye som mulig for de arrogante andre. (Nå generaliserer jeg selv da...)
En ukes tid ettar at vi kom tilbake fra Norge begynte det å lekke fra et av rørene til vasken på badet. Så Abderrahmane var nede hos harisen og ba ham komm eopp og reparere det. Vi ble gående og trakke i dammer omtrent en uke før han dukket opp. Da fikk han seg nok en arabisk skyllebøtte med leksjon i tysk punktlighet. Så presterer fyren å si at "Det er jo ikke rart at ting går i stykker så skittent som dere har det her i huset". Ja... Jeg tror at han skal være glad for det ikke var jeg som stod ved siden ham da... Min kjære mann har heldigvis en egen evne til å takle sånne spydigheter på en ganske så iskald måte. "Her, skittent?" sier han. "Er ikke du fra Egypt da? Da kan du jo ikke vite hva 'rent' egentlig betyr." Harisen svarer med grandios stemme: "Egypt - er arabernes mor!" Så hoier Abbi på Ayat og sier til henne: "Ayat, du har vært i Egypt ikke sant?" "Ja". "Hvordan var det der?" "Skittent" svarer hun uten å fortrekke en mine, og tasler videre. I løpet av denne seansen var røret blitt reparert og det var på tide å hive egypteren ut.
Jeg fortalte forresten til Mary (vaskedamen) hva han hadde sagt. Hun ble fyr og flamme og kalte harisen for en løgner og en galning, og sa at dette var da absolutt et rent hus! :)
Neste episode: Abderrahmane kommer hjem etter en særdeles dårlig dag på jobben, og harisen møter ham foran heisen og maser om ett eller annet om parkering, som mannen overhodet ikke var interessert i å høre på der og da, så han ber ham vente og la ham være i fred. "Ja, være i fred, være i fred!" gauler harisen og stikker et stort ironisk glis opp i ansiktet på min mann, som har fått nok av det hele og helst bare vil inn i heisen som står og venter. Han skubber ham unna og ber ham lukke munnen. Tilfeldigvis ligner ordene 'munn' og 'mor' ganske mye på hverandre, på arabisk. Abderahmane sa "fommek" (munnen din), og egypteren hørte nok "ommek" (moren din). For han ble nemlig rasende og lirte av seg en haug saftige forbannelser om "moren din" tilbake til min kjære mann. Det er det desidert verste en kan fornærme en araber med. Uten sidestykke.
Nå er vi på niende dagen av ramadan, og forleden kom Abderrahmane hjem fra jobben med et lurt lite glis om munnen. "Jeg må fortelle deg noe", sier han. "Jeg gikk og banket på hos egypteren før jeg kom opp, og sa til ham at vi kunne slutte fred siden det er ramadan og greier". Så fint da, tenkte jeg. "Han smilte og lirte av seg noen høflighetsfraser og sa at vi hadde jo aldeles ikke noe usnakket. He he... så jeg sa til ham at dette er KUN i ramadan. Etter deg vil jeg ikke høre ett pip til fra deg, er deg forstått?" Harisen åpnet munnen for å protestere. "Høpp!" Abderrahmane stoppet ham med det samme, og sier: "Hold snavla på deg nå, du skal bare være glad for at jeg ikke gjør noe verre med deg. Jeg ba deg bare holde munn, men du gikk så langt som til min mor! Hvis du bråker med meg igjen, etter ramadan, da kommer jeg ned her mens du sover, skjærer deg i småbiter og sender deg i en pakke tilbake til Egypt!" Så kom han hjem med gliset rundt munnen, fortalte meg hele historien og sa at det passet så utmerket at harisen hadde tabbet seg ut og kalt moren hans for verste sort, "for nå er det jeg som har overtaket!" :)
Jeg må innrømme at jeg får litt sympati for den stakkars gutten av og til. Abderrahmane er ikke den man helst vil legge seg ut i munnhuggeri med, spesielt ikke når han er i riktig humør. På den andre siden, så er den harisen noe av det frekkeste jeg har vært borti på lenge. Så de får nå bare holde på med guttestrekene sine. Jeg skal heller oppdatere hvis det kommer flere episoder. Hmmm... det kommer nok helt sikkert flere episoder ;)
