Jeg står på kjøkkenet og vasker opp. Ayat kommer inn for å spørre om når de kan få se på tegnefilm, og jeg svarer at jeg skal ordne det med en gang jeg er ferdig med oppvasken. Hun kikker på haugen med tallerkener, sukker oppgitt og går inn i stuen igjen. Etter fem minutter er hun tilbake, tar en ny titt og sier: OI! Hvordan klarer du å vaske opp så fort mamma? Er det fordi du ikke står her og tuller?
:-)
I går våknet Maryam midt på natten og gråt og gråt. Jeg prøvde å spørre henne hva det var for noe, men hun gav meg bare et sånt dramatisk "jeg klaaarer ikke å siii det for jeg er sååååååå leeeei meg"-svar. Uffameg da, sa jeg. Jeg kan jo gå og hente litt vann til deg, så kan du fortelle meg det etter at du har drukket litt? Jo, de var greit. Så fikk hun vannet. Og sa: "Jeg savner sånn mormor! Er det hundrevis av dager til vi skal reise til mormor igjen, mamma??"
Så det så.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
1 comment:
Og mormorhjerter banker og banker og dere bor sååååååååååå langt vekke at det er helt fælt. Vil dere se tl å flytte litt nærmere :-) slik at det går an å jumpe på et fly en helg innimellom og besøke dere? Hmrphfh!#¤
Post a Comment