Det var så stille... lenge... Maimona hadde vært inne på soverommet og protestert på at pappaen la seg nedpå for å ta en hvil. Så ble det stille. Etterhvert begynte jeg å lure på om hun hadde lagt seg til å sove med ham. Sjekker. Ingen småtasser der. Bare noen voksne snork. Ikke inne på storesøstrenes rom heller. Det kunne jo henne hun hadde fått tak i barbiedukkene som vanligvis er no-go. Men nei. Kikker inn i stuen, og der møter dette synet meg:
Sinksalve!
Pluss omtrent like mye smurt utover stueteppet... O glede :)
Ser hun ikke veldig fornøyd ut?
Damen ble skrubbet - jeg må innrømme at jeg fikk litt panikk da jeg så at en klut med vann bare smurte klisset enda mer utover istedetfor å ta det bort. Men det funket med en tørr klut og et langt bad med masse såpeskum.
Stueteppet var verre. Kan liksom ikke putte det i badekaret. Men etter intens skrubbing og noe salmiakkvann var det heldigvis ikke så ille!
Det var papen som hadde gitt den lille gledesklumpen salven å leke med for å få fred til å sove... *sukk*
Gjett hva jeg våknet til i dag? Tannkrem... også i stueteppet. Men den skal få være der til noen andre gidder å gnikke den bort.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Fornøyelig lesing! Og kjenner igjen panikken som brer seg :-)
Aaahhh! Fantastisk! Panikken kommer når du husker at stillheten faktisk kan bety at "noe" er løs :-) Jeg husker et lite barn e gang som fornøyd hadde smurt inn hele vinduet og seg selv i vaselin og var totalt hypnotisert av det hele :-) (Men moralen her må jo være at fedre må oppdras bedre ?)
Klemmer!
Man kan jo ikke gjøre annet enn å fnise litt. Og ja, hun ser særdeles fornøyd ut ;)
Ellers må jeg vel bare si meg enig i murmels moral...
Hehe, hum, eller så kunne man jo bare satt henne med salven i hånden opp i sengen til sin far, lagt noen håndklær utover sengeteppet for å unngå det, og pekt på mannens sovende, blide åsyn...? *øyenvippeblafring*
Ond, jeg?
Ha ha ha ha ha! Jeg får huske på det til neste gang ;)
Post a Comment