Sunday, January 27, 2008

Statsborgerskap

En ting er at det begynner å bli mange forskjellige statsborgerskap i denne lille familien vår (Maimona er den lykkelige innehaver av hele tre forskjellige pass). Noe annet er at jeg selv blir tildelt nye statstilhørigheter i tide og utide.

Jeg var hos legen i dag, på samme sykehuset hvor Maimona ble født. I løpet av noen små kommunikasjonsproblemer ved skranken (jeg kommer ALDRI til å forstå egyptisk skikkelig!) kom jeg på at da jeg skulle føde her for nesten ett år siden, ble jeg skrevet inn som Febeki Brifik fra Nigeria :) Jeg fikk meg jo en god latter da en av sykepleierne spurte om jeg kom fra Afrika, og viste meg journalen :) Det ble rettet opp da.

Her er et bilde fra resepsjonen på New Dar al-Shifa Hospital:


Da jeg kom inn til legen merket jeg at hun og den indiske sykepleieren, eller "sister'en" som de kalles her, kikket littegranne snodig på meg, og så på hverandre, men jeg gikk ut i fra at grunnen var alle ungene jeg hadde på slep. Det er overhodet ikke vanlig å ta med seg barn til f.eks. legetimer her - for de blir igjen hjemme med hushjelpen eller tantene eller, eller... Da timen nesten var over smiler legen vennlig til meg og spør: "Kommer du opprinnelig fra India?" :) "Ehh...nei? Jeg er norsk. Synes du jeg ser indisk ut?" "Ehe..nei egentlig ikke, du skjønner det står i papirene dine her at du kommer fra India, så jeg bare lurte" :) Sister'en sier: "Ja, jeg VISSTE at det der ikke var noe indisk navn!" :) Vehebik Brihik?

Monday, January 14, 2008

Et avsluttet kapittel

Jeg nevnte vaskedamen vår her tidligere en gang. Hun begynte å jobbe hos oss for omtrent ett år siden, litt mer. Første kom hun en gang i uken og tok grovarbeidet med gulvene og kjøkkenet og badene. Så bestemte jeg meg for at vel... for bare 200 kr. mer i måneden kunne hun komme tre dager i uken og gjøre mye mer enn det, så vel... hvorfor ikke? :) Jeg må nesten legge til at det høres lite ut, men for 2-3 timers arbeid for dagen tjente hun dobbelt så mye som de som jobber døgnet rundt på super'n her får for en hel måned. Da jeg var ca. fem-seks måneder på vei med Maimona begynte hun å komme hver dag. Jeg hadde sånn bekkeløsning at jeg klarte ikke ta oppvasken eller henge opp klær eller bytte sengetøy eller noe som helst. Utrolig bra å kunne ha en hushjelp da!

Dette fungerte ganske bra, med et par små unntak. Likevel virket hun flinkere enn de to andre som hadde vært innom hos oss først, bare en gang hver før jeg bestemte meg for at vi ikke kunne ansette dem. (Sånn skrape teflonpanne med kniv-, og dyppe den elektroniske badevekten i vann-tilfeller). Hun hadde litt av en "attityde" som mamma kan bekrefte etter å ha vært på besøk her, men jobbet greit uten de største blunderene og uten at jeg var nødt til å si hva hun skulle gjøre hver dag. Og så ville hun låne penger hele tiden. Hun betalte alltid tilbke, det skal hun ha, men det ble et salig mas hver eneste uke, og det nyttet ikke å si nei, for da bare tøt og tøt hun til vi ga henne pengene bare for å slippe å høre på :) (Smartingen...)

Jeg hadde egentlig et bilde av henne som jeg hadde tenkt å sette inn her, men det har visst blitt lagret på en CD som jeg har lagt på et lurt sted...

Vel, nå i det siste begynte hun å bare la være å komme to-tre dager i uken. Så jeg ble sittende og vente, og jeg gjorde jo naturligvis ikke husarbeidet som hun skulle tatt da, for jeg regnet jo med hver dag at hun ville komme klokken 12-1 som vanlig. Det endte jo opp med at det ble en HAUG å gjøre på ettermiddagen når det viste seg at hun ikke kom likevel. Eller hun kom to timer for tidlig fordi hun ville bli tidlig ferdig - mens jeg hadde gitt klar beskjed om ikke kom før 12! 9-12 var nemlig sovetiden min med Maimona, som pleide å være våken til kl.2-3 om morgenen og så våkne kl.6 når de andre skulle opp og på skolen. Helt nødvendig med formiddagslur med andre ord.

Så jeg begynte å bli rimelig irritert. Så skjedde det uunngåelige - hun kom to timer for tidlig, en dag vi var ute. (Hun ringte meg på mobilen og lurte på om jeg sov...) Og kom naturligvis ikke tilbake til riktig tid heller. Neste dag kom hun ikke i det hele tatt. Dagen etter, når jeg spurte hvorfor hun ikke hadde kommet fikk jeg meg en skyllebøtte om at hun kunne jo ikke drive og komme til tomt hus her hver dag, for hun kunne ikke vite om vi var ute eller inne. Jaha. Hvis du kommer til riktig TID er vi her vet du. Og da fikk jeg kjeft fordi hunn hadde sittet i gangen og ventet på oss...

Det ble takk og farvel. Jeg sa at hun ikke trengte å komme tilbake - selv om hun hadde fått forskuddsbetaling. Nok er nok.

Så det ble enden på den visen, og jeg må innrømme at hverdagene er mye roligere uten alt maset, og uten å måtte sitte og lure på om hun kommer eller ikke.

De siste tre ukene har vi hatt en ny vaskedame. Hun er også fra India, og heter Lakshmi. Virker mye greiere :)