Monday, January 14, 2008

Et avsluttet kapittel

Jeg nevnte vaskedamen vår her tidligere en gang. Hun begynte å jobbe hos oss for omtrent ett år siden, litt mer. Første kom hun en gang i uken og tok grovarbeidet med gulvene og kjøkkenet og badene. Så bestemte jeg meg for at vel... for bare 200 kr. mer i måneden kunne hun komme tre dager i uken og gjøre mye mer enn det, så vel... hvorfor ikke? :) Jeg må nesten legge til at det høres lite ut, men for 2-3 timers arbeid for dagen tjente hun dobbelt så mye som de som jobber døgnet rundt på super'n her får for en hel måned. Da jeg var ca. fem-seks måneder på vei med Maimona begynte hun å komme hver dag. Jeg hadde sånn bekkeløsning at jeg klarte ikke ta oppvasken eller henge opp klær eller bytte sengetøy eller noe som helst. Utrolig bra å kunne ha en hushjelp da!

Dette fungerte ganske bra, med et par små unntak. Likevel virket hun flinkere enn de to andre som hadde vært innom hos oss først, bare en gang hver før jeg bestemte meg for at vi ikke kunne ansette dem. (Sånn skrape teflonpanne med kniv-, og dyppe den elektroniske badevekten i vann-tilfeller). Hun hadde litt av en "attityde" som mamma kan bekrefte etter å ha vært på besøk her, men jobbet greit uten de største blunderene og uten at jeg var nødt til å si hva hun skulle gjøre hver dag. Og så ville hun låne penger hele tiden. Hun betalte alltid tilbke, det skal hun ha, men det ble et salig mas hver eneste uke, og det nyttet ikke å si nei, for da bare tøt og tøt hun til vi ga henne pengene bare for å slippe å høre på :) (Smartingen...)

Jeg hadde egentlig et bilde av henne som jeg hadde tenkt å sette inn her, men det har visst blitt lagret på en CD som jeg har lagt på et lurt sted...

Vel, nå i det siste begynte hun å bare la være å komme to-tre dager i uken. Så jeg ble sittende og vente, og jeg gjorde jo naturligvis ikke husarbeidet som hun skulle tatt da, for jeg regnet jo med hver dag at hun ville komme klokken 12-1 som vanlig. Det endte jo opp med at det ble en HAUG å gjøre på ettermiddagen når det viste seg at hun ikke kom likevel. Eller hun kom to timer for tidlig fordi hun ville bli tidlig ferdig - mens jeg hadde gitt klar beskjed om ikke kom før 12! 9-12 var nemlig sovetiden min med Maimona, som pleide å være våken til kl.2-3 om morgenen og så våkne kl.6 når de andre skulle opp og på skolen. Helt nødvendig med formiddagslur med andre ord.

Så jeg begynte å bli rimelig irritert. Så skjedde det uunngåelige - hun kom to timer for tidlig, en dag vi var ute. (Hun ringte meg på mobilen og lurte på om jeg sov...) Og kom naturligvis ikke tilbake til riktig tid heller. Neste dag kom hun ikke i det hele tatt. Dagen etter, når jeg spurte hvorfor hun ikke hadde kommet fikk jeg meg en skyllebøtte om at hun kunne jo ikke drive og komme til tomt hus her hver dag, for hun kunne ikke vite om vi var ute eller inne. Jaha. Hvis du kommer til riktig TID er vi her vet du. Og da fikk jeg kjeft fordi hunn hadde sittet i gangen og ventet på oss...

Det ble takk og farvel. Jeg sa at hun ikke trengte å komme tilbake - selv om hun hadde fått forskuddsbetaling. Nok er nok.

Så det ble enden på den visen, og jeg må innrømme at hverdagene er mye roligere uten alt maset, og uten å måtte sitte og lure på om hun kommer eller ikke.

De siste tre ukene har vi hatt en ny vaskedame. Hun er også fra India, og heter Lakshmi. Virker mye greiere :)

6 comments:

Murmel said...

Ja, jeg kan skrive under på at dette var dame med skikkelig attitude, ja :-) Med slike holdninger så passet hun ikke i et serviceyrke. Jeg tror nok hun heller ville administrere andre vaskedamer, slik som de hun hadde med seg et par ganger for å lære opp? Hun har vel startet sitt eget byrå nå da? Eller hva? Det er bra det er i orden nå da :-)

Somaya said...

Huff, godt du ble kvitt henne, og fikk en annen istedet.

Aldri så gale at det ikke er godt for noe, er det vist noe som heter...

Chanel said...

en hilsen fra meg :) du lever som jeg har hatt lyst til en stund, iallefall i tankene. Nomadeliv høres forlokkende ut :) Skal lese mer her etterhvert, lese litt om hverdagen til en nomade ;)

Vibeke said...

Hei Chanel!
Vel, jeg skal love deg at det er ikke mye jeg ønsker meg mer akkurat nå enn et lite hus med hage hvor jeg kan gro fast og bo til jeg smuldrer vekk, uten å måtte flytte på meg en eneste gang til! :D

Chanel said...

en vaskehjelp skal jo gjöre hverdagen lettere...det gjorde virkelig ikke denne. Hun skulle ha blitt tvunget til å gjöre opp for forskuddsbetalingen. Men det aller deiligste var nok å bli kvitt denne irritasjonskilden...den tok mye plass! Vaskehjelper skal jo bare komme og gjöre jobben sin- og gå. Man skal ikke tenke så mye over at de er der engang, ting skal jo gå som avtalt. Håper den nye gjör jobben sin...slik at du kan slappe av i dine egen rutiner.

Og jeg skjönner at nomadeliv ikke er tilfredstillende i lengden. Du har antakelig kommet langt over punktet med spenning over nye ting og tilvärelser og miljöer og kulturer.
.. Håper du får bo slik du vil etterhvert.

tordenlill said...

Du skildrer veldig godt!
Liker å lese det du skriver :-)