En siste dust

Værmeldingen fra Kuwait International Airport



Vi var pent nødt til å gå ut i dag likevel. Siste mulighet til å
si hadet til lærerene på A & M's skole - og til å få papirene på at de har gått på skole her. Mange av barna og lærerene gikk med munnbind forståelig nok. Det gjør vondt å puste etter en stund. I sånt vær et det veldig deilig å ha sjalet å pakke rundt munn og nese, og helst øynene også, for det himla støvet kommer inn overalt!

Det har vært ekstra mye "støvstormer" hittil i år, og det ventes enda mer siden det nesten ikke har regnet denne våren og vinteren.

Her er sikten på motorveien:


og ut av vinduet:

Hus

Vi har gjort unna en del høflighetsvisitter og delvis tårevåte avskjeder de siste dagene (skal komme tilbake til det), og en ting som slår meg er hvor forskjellige husene til folk er.

Vi har det vanlige arabiske fenomenet med at det ser helt falleferdig ut på utsiden, mens inne er det gipsornamenter i taket, lysekroner og skikkelig stylede nymotens møbler (eventuelt oldemors skrekksofa i rosa damaskmønster kombinert med innslag i knallturkis nervøs chenille). Alle som har nok rom, har forresten en dagligstue og en gjestestue. Gjestestuen er alltid prikkfri i tilfelle det kommer noe uanmeldt besøk. Det kan ikke ligge en leke på gulvet engang. Jeg synes det er så pussig at når de er SÅ nøye på hvordan det ser ut inne, så hvorfor ikke rydde litt i bakgården også liksom? Jeg aner en "det blir bare møkkete likevel". Vel vel. Dem om det får jeg si.

Ellers har vi vært innom det meste, fra de gamle og rivningsklare (men romslige) oppføringene til egyptiske byggmestere på 70-tallet:



Til den nye, dyre, og nokså trangbodde blokkbebyggelsen hvor vi bor selv. Blokken vår er rett bak de vi ser på bildet her.



Vi var heldige som fant en leilighet i en tre-fire år gammel blokk, for da ble det fremdeles laget rom med litt størrelse. I en del av de andre vi så på først, var det kjøkken uten plass til komfyr eller kjøleskap... eller man hadde soverom uten vinduer, eller rom hvor døren krasjet i veggen på andre siden av rommet når vi åpnet den. Jo, det finnes naturligvis nye blokker med skikkelige rom også, men det blir sånn minst 12 000 NOK per måned for en toroms. Det er svindyrt i et land med gjennomsnittslønn på 5000 NOK i måneden.

Så har vi vært på et par besøk i de eldre firkant-villaene, også fra 70-80 tallet, da Kuwait begynte å bli bygget opp. Og hos to-tre venninner i giganthus. De er helt enooormt store. Svære. Sa jeg at de var store? Jeg snakker oppimot 1000 kvm. Ok, hun ene leier ut halvparten - for hun har faktisk kjøpt huset selv. De andre er av typen kuwaiter som får boligen finansiert av staten. Tomt, bygg og innbo. Hun ene sa forresten, da hun viste meg rundt i de fire-fem stuene: "Ja, jeg gidder jo ikke å kjøpe de ALLER dyreste møblene da - jeg må jo bytte ut alt hvert femte år likevel for at det skal være nytt" :) Jaddadu :)

Her er Maimona på tur i inngangspartiet mellom stue/spisestue/dagligstue. I et hus på fire etasjer, en kjelleretasje og to koner ;)



Nevnte jeg at det var et stort hus?

:P

Stormen

Jeg glemte jo å blogge om den vannvittige stormen som traff her forrige uke!

Vi hadde gått ut av bilen på vei ned til stranden, og hadde akkurat kommet fram da det plutselig blåste opp med voldsom kraft, og begynte å lyne og tordne rett over hodene våre.. Vinden var full av sand, selv om den kom rett inn fra gulfen. Det gjorde vondt når det traff i ansiktet, og øynene, munnen og nesen ble full av sand på et øyeblikk. Så vi løp tilbake til bilen med en gang.

Jeg holdt akkurat på å ta bilder av jentene på promenaden, og dette var det siste jeg knipset før vi løp.



Med det samme vi hadde kastet oss inn i bilen, hulter til bulter (Ayat og Maryam landet sammen i forsetet, og jeg med Maimona kom inn bak), begynte det å hagle jordbær!! Helt sprøtt! Det DUNDRET! Jeg var alvorlig bekymret for om frontruten kom til å holde! Og det ble faktisk bulker i panseret etterpå. I tillegg ristet stormkastene i bilen, så vi bare kjørte avgårde med to unger foran, og Maimona på fanget mitt. (Ikke at vi hadde risikert noen bot, men...) Jeg fikk ihvertfall Maimona i bilsetet ved første stopp.

Resten av bildene er tatt fra bilen, eller jeg har fått dem tilsendt fra andre som var ute:











Bildene av haglet er tatt etter at det har lagt og smeltet i 24 varmegrader i 10-20 minutter...







Alt dette skjedde i løpet av 30 minutter!

Yay!!

Selvtilliten min økte med omtrent det dobbelte i dag!

- Jeg har egenhendig avholdt en avskjedsfest med åtte barn som bare snakket arabisk!
I tillegg hadde vi mine egne tre tilstede naturligvis, og siden Maryam utgjør sånn omtrent tre personer målt i lydstyrke og aktivitetsnivå, regner vi at det var 13 personer tilstede ;)

Stemningsbilder:





Mannen foretok en strategisk tilbaketrekning etter at de første tre gjestene kom. Han fant ut at det var veldig viktig å gå og få en mening fra bilmekanikeren om hvor mye han kan selge bilen for ;) (Jeg sier ikke noe om at da han ringte fra verkstedet for å spørre om alt gikk bra her, var alle gått - og han satt og drakk te).

Men jeg har altså servert pizza, pølser og kake, lekt pakkeleken, satt hale på et esel, fisket godteposer og prøvd å roe ned 13 (sic) balstyrige unger - på arabisk! :D
Jeg er knallstolt!!

Jeg var rimelig svett etterpå, så jeg er sjeleglad for at jeg ikke trengte å ta hele oppryddingen på egenhånd også. Det lå borddekorasjoner, girlandere, snopepapir, ballonger og sjokoladeglasur uber alles. Yummy! Heldigvis glemte jeg å lage popcorn! Og heldigvis hadde jeg vært klartenkt nok til å be vaskedamen komme om kvelden! Så da ble det sleiket igjen i løpet av halvannen time, mens jeg kunne manøvrere ungene gjennom tannpuss og pysjamaser, og vite at jeg kunne slenge meg ned på sofaen etterpå og glo på TV. Jepp, det blir en av tingene jeg kommer til å savne! Men det veier ikke opp :D Gleder meg likevel mest til å komme hjem igjen!

Avgjørelsen!

Hjelpes! Det er faktisk to måneder siden jeg postet her! Jeg visste det var lenge siden, men ...!!

Vel, tiden har gått med til diskusjoner og avgjørelser, plalegging og - pakking! For nå har vi bestemt oss for å dra fra Kuwait og flytte til Norge! Jeg må faktisk innrømme at jeg gleder meg veldig til å gå på butikken med frøken dingsen min i vogn, midt i regneværet, å ta bussen og gå på lekeplassen med ullgenser og regntøy på :)

Vi har sendt avgårde ett lite lass til shipping allerede, og skal avhende neste porsjon i morgen. Den første ble nemlig ikke så mye vi hadde trodd, så da slenger vi på et par ting til. Så blir det å nyte varmegradene i et par dager til før vi må gjøre klar koffertene og dra på flyplassen. Vi skal være i Bergen 1. mai!

Heldigvis fant vi en som ville kjøpe møblene våre her, så vi slipper å tenke på å kvitte oss med dem. Jeg vil IKKE ta dem med. Jeg er hysterisk redd for å få med meg noen kakkerlakker, eller sandskrukketroll, eller melbiller (jeg er sikker på at sistnevnte spiser treverk også, og kanskje egentlig er en slags termitt). Så forsåvidt er jeg glad for at vi ikke skal flytte direkte inn i noe permanent hjem i Norge. He he...

De to eldste har vært alvorig opptatt med å velge ut leker som de skulle gi bort til fattige barn før vi reiser. De holdt nesten på å ofre alt de eide og hadde, inkludert DVDer og Playstation, så jeg måtte faktisk redde et par ting ut av kassene igjen. Ikke noe i veien med givergleden ihvertfall :D

Jeg kommer tilbake med flere poster om Kuwait!

I mellomtiden kan dere kose dere med denne reklamen jeg så på en bil mens vi stod i kø ettellerannetsted på Gulf Road:



Kanskje dette kunne være noe for politikere som trenger noen å henge ut i media? :D