Spisestue, gardiner og blomster

Det tok meg evindelig lang tid å klare å velge gardiner til stuen. Heldigvis var det persienner i alle vinduene i 1.etg da vi flyttet inn, så det ikke var altfor presserende å få orden på.

Problemet var at jeg hadde sett for meg akkurat hvordan de skulle være ;) Jeg kikket gjennom Laura Ashley-katalogen (der finner jeg *garantert* noe jeg faller pladask for), og fant ut at jeg skulle ha noe som dette:



Det var lettere sagt enn gjort. Damene på Kid og Princess begynte sikkert etterhvert å lure på om jeg var helt normal der jeg kom inn flere ganger i uke for å kjenne på gardinstoffer - og å bestille 15 meter Laura Ashley-stoff er for mye for min økonomiske samvittighet... ikke gidder jeg å sy heller.

Men jeg pleier å si at det er en mening med alt ;) for plutselig dukket det opp noen helt nuuudelige rett for nesen på meg i hyllen på Kid. Jeg grebbet 5 pakker så rakst som mulig, holdt godt rundt dem mens jeg skulte på de andre kundene, klar til å forsvare byttet med nebb og klør.

(Det hører med til historien at jeg klarte å glemme posen med gardinene, krokene, ringene og alt, i et prøverom på Lindex, etter at jeg i vill shoppingmodus styrtet ut for å betale for en topp som passet helt perfekt. 5 min. senere kom jeg styrtende opp trappen til dameavdelingen, oppdaget til min fortvilelse at posen var borte - ikke så uventet på en lørdag full av folk - men heldigvis hadde kassadamen tatt vare på den. Puh!!).

De fantastiske gardinene:



Her forleden fikk jeg dessuten tak i en spisestue. Jeg har vært på jakt etter en uten å finne noe jeg absolutt falt for. Jeg hadde bestemt meg for noe i shabby-stil, men klarte ikke å finne rette kombinasjon noen steder. Så da jeg fikk en gammel gustaviansk spisestue med 8 stoler, skjenk og vitrineskap til en fjerdeldel av prisen jeg har sett disse gå for med bare bord og seks stoler - lykkelig!
Finn.no - sier ikke mer...






Beklager de mørke bildene... det var rett før solen gikk ned, , og blitsen gjorde bare alt helt forferdelig :)

Til slutt i dag må dere få en titt på den vakre vakre buketten jeg fikk fra min kjære mor og to søstre til bursdagen :) Den var virkelig sommerlig og romantisk ;)









Jeg skal komme tilbake med en annen post om hva som skjedde på bursdagen min her. Vi har forresten enda en bursdag snart - en 10 års dag på mandag, og en masse gratulerer i Eirin i dag! (I går forsåvidt :) )

Våren er over...

Jepp...

Krokusene er visnet og glemt for lengst, seljen er grønn og solen varmer mer og mer selv om vi blåses skakke her på haugen.

Så kanskje det er på tide å poste vårbildene ;)

Det var krokuser og hengeselje i hagen:








Vårens første humle!




Og ja, jeg fant hvitveis! Vi måtte langt på tur oppetter i skogen, men der var de! Hvitveis er noe helt fantastisk nydelig ...




Vi brukte påskeferien til å gå lange turer rundt om i området her. Veldig deilig.







Jeg må forresten legge til at jeg har syklet over et lite fjell i dag! Yay!! *klapp klapp* Med Maimona i sykkelvognen. Fant ut at det ville ta like lang tid å ta bussen som å sykle, så da... Men det er første gangen på... hmm... muligens 13-14 år jeg har lagt ut på en sykkeltur som var planlagt å vare i mer enn ca. 15 - 20 minutter. Så jeg er litt stolt av meg selv :D Det beste av alt er kanskje at jeg ikke føler meg helt most selv om jeg har syklet i godt og vel en time!

Nå har vi kjøpt flybiletter til Bergen forresten! Så selv om det bare blir en kort nomadetur på oss i år, kan vi ihvertfall ikke bli sittende stille ;) Så, kjære bergensere: Vi ses i juli!

IKEA-hysteri!

Jeg hadde tenkt, med en ikke ubetydelig andel skrekk og gru, på nok en IKEA-tur med mannen. Han har en tendens til å bli en smuuule stresset, bite seg i underleppen og bli noe kortpustet når vi styrer rundt etter pilene i gulvet for å finne utgangen. Men jeg hadde bestemt meg for å ha mot i brøstet og vett i pannen, og være smilende og blid, og ta alle utfordringer med godt humør - og legge en kort og enkel slagplan. Med andre ord, jeg hadde bestemt meg på forhånd for hva vi skulle kjøpe, og hadde planlagt å ikke sulle rundt etter dill fra alle småavdelingene. Bokhyller, kommode og kontorstol. That's it.



Vi tok heisen rett opp til møbelavdelingen. Etter å ha kommet i feil kjøreretning (mot pilene) fant vi til slutt fram til hylleavdelingen. Jeg peker ut de jeg har bestemt meg for, og spør med en diplomatisk, men ikke-diskuterbar stemme, om disse er greie for ham. "Mhmmhmmhmm". Hæ? "Joda, bare kjøp det du vil du", sier han mens han ser ut som om han har solgt smør og ikke fått betaling. "Eh, ja altså du må bare si det du mener" *smiiil* "Det er derfor jeg spør vettu" *smiiil*. Han svarer: "Ja altså, hadde det vært opp til meg, så hadde vi ikke kjøpt noen ting". Eh jaha? "Jeg ville ihvertfall ventet til jeg hadde en jobb og penger". *Kraftanstrengelse og smil* "Kjære mann: Du har en jobb. Du skrev under på den nye kontrakten ikke sant? Ja, nemlig. Du har mer enn nok penger på kontoen også. Jeg har sjekket."

(Ser fremdeles stresset og rimelig mutt ut). Jeg: "Altså, la meg prøve å si det på denne måten: Foretrekker du at vi kjøper absolutt alt nå, så vi slipper å komme tilbake , eller at vi kjøper det viktigste nå og tar resten senere"? Mann: "Litt nå". "Greit. Da tar vi disse to hyllene og denne kommoden og så går vi. Får skrevet ut betalingslapp for lagervarene. Eh, glemte kontorstolen. Vi må gå tilbake".

Vi finner en kontorstol som blir godkjent av mannen som ikke livsfarlig for toåringen (myke kanter og ingen hull, men det var jo et stort minus at den snurret rundt! Barn kan dø!) Går rett forbi alle nipstingene. Jeg snapper en dracaena og fire hvite kurver mens vi sneier forbi planteavdelingen. Finner en kasse uten kø.

"Shit. Den ene er jo hyllevare". Vi finner riktig hylle, og mannen bestemmer seg for at dette får ikke han inn i bilen. Jeg skriver ned produktummer osv, og vi går til kassen igjen mens vi blir enige om at vi får kommoden og bokhyllene kjørt hjem, så slipper han å kave med tilhenger. I løpet av disse fem minuttene har det akkumulert seg en nokså lang kø i alle kassene, så vi stiller oss pent opp og venter.

Kassadamen slår inn dracaenaen og kurvene, lagervarene, men når jeg prøver å gi henne produktnummeret til kommoden stopper det opp. Nei, sier hun: "Hvis dere vil ha kjørt varer fra lageret må dere gå og hente kommoden i hyllen her og kjøre den bort til lageret selv først". Jahaja... *smiler meeget bredt* "Poenget med at vi ønsker hjemkjøring er for så vidt at vi ikke får disse eskene inn i bilen. Nemlig". "Eh... ja... greit da. Men dere må ihvertfall gå og hente eskene hit så jeg får slått dem inn, og så må dere levere dem til hjemkjøringen her". *Må trekke pusten* "Okei". Jeg snur meg til mannen for å spørre om han kan betale for disse tingene først, så vi ikke oppholde køen. "Hæ? Må jeg betale?" Sier han. *Stort innvendig GAAAAH!* mens jeg ser på ham med et blikk som sier at hvis han ikke drar fram visaen på flekken vil konsekvensen bli en blodig og opprivende skilsmisse.

Men før han betaler, må han begynne å lekse opp for den småstressede kassadamen om hvor elendig sercive det er på IKEA hvis de ikke kan finne noen som kan hente bort kommoden som ligger i hylle 4, plass 21 - og hva i all verden som skal skje med kjøringen sår vi leverer en ting her og skal få sendt to fra lageret - og om han ikke bare kan betale alt på en gang, og hvem skal han snakke med, og han vil aldeles ikke ha noe med et annet firma å gjøre for å få varene kjørt. GAAH! Jeg går bort til ham, viser hvor hjemkjøringsstasjonen er, og sier: "Se, han sitter der. Snakk med ham." Alle de 10-15 personene bak oss i køen er allerede begynt å trippe og himle med øynene. Meeeen han skal kverulere mer. Jeg går og setter meg på en benk og venter.

Etter mye om og men har han kommet seg til hjemkjøringsstasjonen. Strener bort mot meg. "Går det bra"? sier jeg med nok et smil. Så begynner ham på alt om servicen igjen. Da klarer jeg ikke holde meg mer. "Altså, det er litt dødfødt å klage over servicen på IKEA! Hele konseptet med IKEA er jo Self-Service, mann! Poenget er at vi må gjøre noe S-E-L-V." Jaja, sier han. "Det gjør ingenting. Nå har det kommet en fyr som skal hjelpe oss å få orden på dette her". (han vinker på en rund kar med briller og et halvåpent smil om munnen, mens jeg tenker Herregud! Det er jo ikke så mye å få orden på da! Det er jo bare å gjøre det!).

Min mann har gått over i engelskmodus, og begynner å snakke til IKEA-fyren på engelsk og spør hva han skal hente hvor og om alt blir kjørt sammen, og hvorfor ingen kunne hente kommodepakken, og og og... Så begynner IKEA-fyren å stamme. Og stamme. Og stamme. Det kommer ikke ut et ord. Det går sikkert minst to minutter på samme måten. Ayat begynner å dø av latter i bakgrunnen. Jeg smiler vennlig og må mobilisere absolutt alt jeg har av viljestyrke for å ikke knekke totalt sammen i latterkrampe. Så sier jeg til fyren at han kan snakke norsk til meg :) Da løsner det litt, og det kommer fram noen ord. Stakkars! Men han tok det med et stort smil sjøl da :) Det tar ca. 10 minutter å få forklart at vi må levere arket på lageret (noe jeg allerede visste), samtidig som min mann faktisk ikke klarer å holde seg mer, men begynner å le han også. Han stotrer fram noe om at det var disse papirene som var så uforståelig morsomme. I et øyeblikks pause klarer jeg å få inn at "Du får ordne dette du. Vi går og kjøper is og venter ute".

Når jeg og Ayat endelig har kommet oss ut, kreperer jeg i krampelatter over handlevognen.

Vi sitter og spiser is i sikkert et kvarter før mannen kommer. Han går og humrer og ler ukontrollert han også.

Når vi endelig får kjørt bort til lageret, viser det seg at vi må hente pakkene i hyllen der selv. "Love meg at du ikke begynner på en runde til med dette her nå!" Sier jeg. "Hø hø hø... neida. Vi skal bare finne hylle nummer åttiførte." Hæ? "Åttiførte". Jeg knekker sammen igjen. Dette blir for absurd. Hjernen min takler ikke mer. Jeg bare ler. "Få se lappen". Hylle nr. 48 står det. Jeg tror det går gjenlyd av latteren min på IKEA-lageret på Forus fremdeles.

Og jeg gleder meg noe så helt avsindig til jeg får meg en bil selv!!

Similarminds.com

Fant en side med personlighetstester :)

Jeg synes disse er så morsomme. Seriøe greier altså, men jeg synes det er morsomt likevel ;)

Her er resultatet mitt på Jung-testen:

ENTJ - "Field Marshall". The basic driving force and need is to lead. Tend to seek a position of responsibility and enjoys being an executive. 1.8% of total population.

Take Free Jung Personality Test
personality tests by similarminds.com

Kanskje dette betyr at jeg er innenfor de 5% av verdens befolkning min kjære far synes er greie å ha med å gjøre, he he he he (litt intern humor her for de som forstår den ;) )

Jeg lever!

I det siste har jeg druknet i oppdrag, flytting, utvasking og barn, men jeg lever enda! :)

Vi nyter den jærske våren, og jeg bruker de få ledige stundene til å luke ugress og klippe roser. Deilig :)

Jeg skal legge ut noen bilder av turer og hagen etterhvert, men det blir bare en liten svipp innom her i dag for å holde litt liv i bloggen som har blitt forsømt i det siste.

Ett bilde eller to skal det bli i dag likevel. Maimona fikk treffe sin kusine Ragnhild for første gang i vinterferien:



Vakker, vakker, vakker...



Jeg gleder meg sånn til å få se hva det skal bli av alle disse småfrøknene når de blir større! Og Tobias naturligvis :)kan'ke kalle ham for småfrøken ;)

Vel, nå må jeg gå og gjøre det jeg egentlig skulle mens ungene er ute i sandkassen... Har jobbet så mye i det siste at jeg begynner å få arbeidsvegring aldeles. Men på tirsdag kommer det venninnebesøk som skal bli i 4 dager, og da skal vi baaare kose oss!

Så morsomt!

Se her hva Kirstens storesøster har gjort av seg!

Ny norsk Design-Dronning!

Jeg syntes det var noe veldig kjent med dette ansiktet når jeg så det på VGs nettavis i dag :)



De lignet hva?

Hun laget papirdukker til oss da vi var sånn 10-11 år gammel :) Utrolig gøyt at hun har nådd så langt!

Vi har kjøpt hus!!

Det har nesten ikke sunket inn enda - men vi har faktisk kjøpt hus!

Jeg er omtrent i ekstase! Det er mer enn en dag siden megleren ringte og sa at selgeren aksepterte budet vårt, og jeg har tatt jentene med på tur så de skulle få se hvor huset ligger, men jeg tør nesten ikke å tenke på at vi endelig eier vårt eget hus.

Er det ikke nydelig?



Jeg har gått og siklet på dette siden vi var på visning i begynnelsen av november. Jeg har aldri blitt så forelsket i et hus før som dette her (med unntak av barndomshjem og besteforeldres hus og slikt da). Det er rett og slett perfekt. Det er selgeren som har bygget huset selv, og jeg har en mistanke om at konen har hatt både en og to fingrer med i spillet, for smartere løsninger har jeg ikke sett. Hvor mange bygger for eksempel innendørs kjølerom til oppbevaring av mat? Og jeg elsker å ha store mengder mel, syltetøy, frokostblanding, hermetikk, suppeposer, ris og makaroni og denslags i bakhånd. Aner ikke hvorfor. Kanskje et slags ekorn-redebygerinstinkt som sier at jeg må ha nok til vinteren eller noe :)Kanskje fordi for en ti års tid siden hendte det titt og ofte at vi måtte klare oss på kun det som stod i skapene i en ukes tid fordi det var tomt for penger. Da vil man gjerne ha velfylte skap :)

Utleieleilighet er det også i huset. Så da kan vi ha en avslappet økonomi/spare samtidig som vi betaler på lån. Vaskerom og hobbyrom, og ikke minst - separat stue og kjøkken! Jeg er møkka lei av å ha alt i ett rom, selv om det er en halv skillevegg der. Joda, de kunne bygge skikkelige hus på 80-tallet :D

Jentene slipper å skifte skole, de får kortere skolevei, og jeg får kortere vei til butikken. Litt lengre til barnehagen, men beinere vei å sykle. Masse oppoverbakker på hjemveien med to barn i sykkelvognen... men jeg trenger all trimmen jeg kan få, så jeg får bare bite tennene sammen ;)

Jeg er også ganske fornøyd med meg selv etter budrunden :D En halv million under opprinnelig prisantydning, og 250 000 under nedsatt pris *juhuu*!

Nå gjenstår bare kontraktsskriving og pengeflytting, og flytting!

Det slo meg forresten i går, at de eneste møblene vi eier er:
1 køyeseng
1 gyngestol
1 TV
1 babystol

Tror ikke jeg skal telle med printeren og laptopene :)

Vel, jeg ser fram til masse shopping!! :D :D DET har jeg gledet meg til i årevis! LOL!

Picture a day

Oppsummering :)

Ut på tur!

Det har vært så innmari herlig vær i det siste! Solskinn, blå himmel og et par plussgrader attpåtil! Det er noe herlig med det å glede seg over solskinnet altså... Jeg hadde klart å bli vant til å mislike det, og heller søke til skyggene i Kuwait - men etter en vinter i hjemligere trakter er det godt at solen dukker fram igjen. Jeg gleder meg faktisk noe avsindig til å oppleve vår igjen. Det er litt crazy dette her, men jeg har til tider kjent meg som en liten unge det siste halve året, som får føle på årstidene for første gang. Bortsett fra at det egentlig er et kjært gjensyn. Vet du hva jeg gleder meg nesten aller mest til?

Hvitveis!



Jeg håper det vokser hvitveis her på bondelandet! Det finnes omtrent ikke deiligere blomst enn den...

Kanskje jeg må gå noen turer i skogen rundt her for å finne dem. Når er det de pleier å titte fram nå igjen? Mars? April?

Forrige helg var vi en tur rundt i området, og bestemte oss for å klatre opp på en haug midt mellom kornåkrene og beitemarkene. Riaren heter den. Her pleier Maryam å ha uteskole hver tirsdag.




Opp igjennom grantrærene




De små spreke geitene klatrer raskest naturligvis




Fra toppen kan vi se ned til borettslaget




så slang de seg ned rundtom, og lekte i skogen.








Abi bestemte seg for å brenne bål. Jeg var bomsikker på at han aldri i livet kom til å få fyr på de gjennomvåte kvistene han samlet inn, så vi spiste opp alle pølsene vi hadde tatt med oss lenge før det begynte å brenne :) Mannen var overlykkelig og synes han har en fantastisk familie som liker å sitte i skogen og se på bål, he he.





I dag er han i mindre naturskjønne omgivelser, på seminar i Olso - og jeg har benyttet anledningen til å arrangere pysjamasparty for Maryam og fire-fem av venninnene hennes. Det gikk som smurt hele veien - helt til leggetid :) De spiste pølser og pizza og kaker rolig og greit. Vi hadde noen leker, og de fikk farge rosa, grønne, orange og blå striper i håret, og til slutt godteposer, popcorn og film. Så skulle fem 6-åringer med sukkerkick sove på samme rom :) Jeg tror jeg hørte den siste kranglingen og fnisingen for ca. 10 min. siden - klokken fem over elleve, sånn ca. Er redd for at noen foreldre kommer til å forbanne meg for trøtte og sure unger i morgen, muligens :) Men det var gøy, bevares!

Åh, og i går gikk vi og så Oliver Twist musikalen på Sandnes Kulturhus! Utrolig gøyt! Jeg tror faktisk ikke jeg har vært på teater siden jeg sluttet for godt på Pinocchio i 94 eller noe i den duren. Jeg satt og gliste og koste meg som en unge hele tiden :) Ayat var dødsimponert over hvor flinke de guttene som spilte i stykket var. "Oi, de må ha øvd mye", sa hun. Maryam satt og hold seg for øynene og sa "Ååååh, jeg haaater det", hver gang noen sang om kjææærlighet eller kysset hverandre på kinnet, he he.

Fagin, Oliver og luringen:



Det var virkelig utrolig bra satt opp, og veldig dyktige skuespillere... Gleder meg til det kommer flere barnevennlige forestillinger ;)

Apropos parykk...

Det bildet av Maimona minnet meg om at jeg hadde tenkt å skrive om julebukktradisjonen her i de jærske trakter!

Vi fikk oss nemlig et kultursjokk i romjulen. Nå, *i tilfelle* det er flere som leser her, som IKKE er fra Bergen - eller av andre grunner ikke går julebukk på samme måten som der i byen, så får jeg forklare det: Vi går julebukk på Nyttårsaften, 31. desember, hverken før eller senere. Ungene, og en del voksne, kler seg ut som det de måtte ønske - gjerne hekser, prinsesser, bjørner, spiderman, babuschkaer, eller hva som måtte falle dem inn. Så går man så langt rundtom i nablolaget som man orker, og synger julesanger i bytte mot godteri, tørre julekaker, mandariner og diverse.

Så - når da den 28. to av naboguttene ringer på døren, står og synger Bæ Bæ Lille Lam ikledd nisseluer og ellers helt vanlige klær, mens de holder fram to tomme plastposer, tror jeg naturligvis at de driver og tuller. De hadde vel tenkt å snike til seg litt ekstrasnop før tiden. "He he he, nei dere får komme tilbake på nyttårsaften. Ha det bra!", sier jeg - og lukker døren.

Da NESTE gruppe unger med nisseluer og plastposer dukker opp, begynner det å demre... "Så flinke dere var å synge da. Hvorfor har dere nisseluer på? Hm?" Rut, en av jentene i gaten, forklarer at de går julebukk selvfølgelig! :o) "Javelja... men det er jo ikke nyttårsaften i dag?" "Nei, her pleier vi å gå julebukk MELLOM julaften og nyttårsaften, og vi kan velge akkurat hvilken dag vi vil".

Gjett om jeg følte meg skikkelig uberteit etter å ha bedt de to guttene om å komme tilbake på nyttårsaften! He he he... Jeg fikk meg en god latter ihvertfall.

Vi smalt sammen noen godteposer fra lageret i skapet som var planlagt å tas i bruk den 31. - og delte ut til Rut og gjengen. Så fikk jeg sendt Ayat og Maryam ned til de to guttene med godteposer til dem også :)

Enda en tag!

Jeg har visst fått en tag fra Katrine!

Det passet forresten bra, for da jeg logget meg på her for å skrive om noe, hadde jeg glemt hva jeg skulle skrive om før jeg fikk satt meg ned... :P Tykt lag med teflon her for tiden skjønner du. Meeen, jeg kommer vel på det igjen før eller senere!

Here goes:

1. Gå inn i fotomappen din på PCen.
2. Åpne mappe nr. 6
3. Finn foto nr. 6
4. Post det her og skriv noe om bildet.
5. Send dette til 6 andre bloggere, link dem tilbake her og vis dem at du har tagget dem!

Dette bildet lå som nr. 6 i den sjette mappen:



Det er Maimona som prøver på Maryam sin Halloween-parykk da vi var på besøk i Bergen, mellom Oktober og November i fjor. Da hun tok den på, og fikk se seg selv i speilet, ble hun først flau, og turde nesten ikke å se på seg selv. Men etter et par sekunders tilvenningsprosess skrattlo hun :) ... og ville IKKE gi den fra seg igjen :)

Dette var jo litt gøy da! Men hvem skal jeg tagge nå liksom?? Jeg må vel ihvertfall ta med Eirin siden denne taggen for en gangs skyld ikke kom fra henne ;) Får du tid til dette nå da Eia? Tror du må rappe deg, he he.
De neste blir plukket noenlunde tilfeldig fra bloggmappen i bokmerkene mine: Tonita, Somalieren, Jasmin, Vinnie og Arya!

Vi var forresten og så på et hus i ettermiddag... Det ligger bare to minutter å gå bort i gaten her. Så det hadde jo vært en grei avstand å flytte :) Et litt eldre hus, med en liten hage, og ganske sjarmerende planløsning egentlig. Jeg bare elsker karnapper! Nok plass til at alle kan få litt privatliv også. Men vi ble ikke tatt av vinden liksom. Knøttlite bad og bratte smale trapper er ikke ønskedrømmen med tre små barn! Så vi får nå se hva som skjer. (Hvis bare disse bankene kunne innse at de må tilby skikkelige lån... *grem* *knurr*) Det var nå et par tre stykker som hadde meldt sin interesse, og megleren var meget intens på å bemerke at det hadde kommet FOLK på visningen ;) Vi traff en av naboene ihvertfall. En teolog jeg har pratet en del med, mens vi har luftet våre respektive småtroll på lekeplassene i borettslaget. Vel vel. Vi ender nok opp med å vente på noe bedre tenker jeg meg.

Uken som gikk

Nå har alle i familien vært gjennom omgangssyken for i år håper jeg. Vi har omtrent trengt en uke for å komme oss til hektene igjen - etter at det egentlig var over. Men nå har jeg endelig fått samlet meg nok til å få lagt ut bildene som ble tatt!



















Det var tydeligvis en lang uke ja, for her var det 10 bilder... he he... skjlnner at jeg ikke helt får med meg at dagene suser forbi ;)