Jeg lever!

I det siste har jeg druknet i oppdrag, flytting, utvasking og barn, men jeg lever enda! :)

Vi nyter den jærske våren, og jeg bruker de få ledige stundene til å luke ugress og klippe roser. Deilig :)

Jeg skal legge ut noen bilder av turer og hagen etterhvert, men det blir bare en liten svipp innom her i dag for å holde litt liv i bloggen som har blitt forsømt i det siste.

Ett bilde eller to skal det bli i dag likevel. Maimona fikk treffe sin kusine Ragnhild for første gang i vinterferien:



Vakker, vakker, vakker...



Jeg gleder meg sånn til å få se hva det skal bli av alle disse småfrøknene når de blir større! Og Tobias naturligvis :)kan'ke kalle ham for småfrøken ;)

Vel, nå må jeg gå og gjøre det jeg egentlig skulle mens ungene er ute i sandkassen... Har jobbet så mye i det siste at jeg begynner å få arbeidsvegring aldeles. Men på tirsdag kommer det venninnebesøk som skal bli i 4 dager, og da skal vi baaare kose oss!

Kuwait vs. Norge 2

Småkryp


Jeg kan med hånden på hjertet si at kakkerlakker er noe av det ekleste jeg vet. Jeg var nettopp ute på badet og kverket en. En liten...

De ser jo egentlig bare ut som biller - og biller er jo på sitt vis litt søte ikke sant? Bare så lenge de holder seg utendørs. Jeg kunne sikkert taklet kakkerlakker også om de bare holdt seg utendørs, men problemet er at det gjør de jo ikke i det hele tatt. De kommer inn i kjøkkenskapene, bak kjøleskapet, på kjøkkenbenken, på badet... urk! Så det må være sleiket rent overalt, og all mat må pakkes i plastesker. Og så løper kakkerlakker så fort! Det er det verste. Man har liksom ikke kontroll på dem i det hele tatt. Jeg kan tåle maur, jeg kan tåle firfirsler, jeg kan til en viss grad også tåle edderkopper og fluer, men aldri aldri aldri om jeg kan venne meg til kakkerlakker! Jeg har faktisk hatt mareritt om kakkerlakker. Så det er en ting jeg på ingen måte kommer til å savne den dagen jeg drar herfra. Norge er velsignet fri for de ekleste insektene. Men kakkerlakkene holder visst på å tilpasse seg der også.

I koffertene våre som endelig kom fra Berlin for to-tre uker siden, fant vi (ingen kakkerlakker), men Inger Hagerups "Så rart". Med dette diktet:

Herr Kakelakk

Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer 2.

Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen:
Nå skal jeg hjem
og vise dem
til barna og madammen.

Jeg får vel bruke dette som terapi.