Kakkerlakktull

Jeg har nevnt tidligere at det er få ting her i verden jeg synes er eklere enn kakkerlakker.

Her i går stod vi på kjøkkenet og holdt på å rydde vekk etter middagen, så kommer det en liten j**** krypende nedover veggen. Jeg knurrer og griper det nærmeste slagvåpenet, (en litt uhamselig sleiv), og smeller til 10-20 ganger. Jeg traff jo selvflgelig ikke - for dette var på veggen mellom vasken og kjøkkenskapene, så det var trangt og den lille grusomheten hadde kort vei til gjemmesteder.

Så utbryter jeg da i gremmelse: "Å, jeg HATER å være på dette kakerlakk-kjøkkenet!!" DA først våkner mannen til liv og sier: "Ja, men de kommer jo bare fram om natten". -??? Hva i huleste da?? Det kom jo nettopp en nedover veggen her! Javelja... Så min kjære mann tror at jeg knurrer og hyler og banker løs på veggene med sleiver sånn helt uten videre...

Kjekt...

Kuwait vs. Norge 2

Småkryp


Jeg kan med hånden på hjertet si at kakkerlakker er noe av det ekleste jeg vet. Jeg var nettopp ute på badet og kverket en. En liten...

De ser jo egentlig bare ut som biller - og biller er jo på sitt vis litt søte ikke sant? Bare så lenge de holder seg utendørs. Jeg kunne sikkert taklet kakkerlakker også om de bare holdt seg utendørs, men problemet er at det gjør de jo ikke i det hele tatt. De kommer inn i kjøkkenskapene, bak kjøleskapet, på kjøkkenbenken, på badet... urk! Så det må være sleiket rent overalt, og all mat må pakkes i plastesker. Og så løper kakkerlakker så fort! Det er det verste. Man har liksom ikke kontroll på dem i det hele tatt. Jeg kan tåle maur, jeg kan tåle firfirsler, jeg kan til en viss grad også tåle edderkopper og fluer, men aldri aldri aldri om jeg kan venne meg til kakkerlakker! Jeg har faktisk hatt mareritt om kakkerlakker. Så det er en ting jeg på ingen måte kommer til å savne den dagen jeg drar herfra. Norge er velsignet fri for de ekleste insektene. Men kakkerlakkene holder visst på å tilpasse seg der også.

I koffertene våre som endelig kom fra Berlin for to-tre uker siden, fant vi (ingen kakkerlakker), men Inger Hagerups "Så rart". Med dette diktet:

Herr Kakelakk

Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer 2.

Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen:
Nå skal jeg hjem
og vise dem
til barna og madammen.

Jeg får vel bruke dette som terapi.