Tror vi bare smeller sammen de to dagene jeg - for den andre dagen var vi bare hjemme hele bunten fordi alle følte seg dårlige. De to store så på tegnefilmer hele halve dagen, og spilte på GameBoyene sine resten av tiden. Maimona hang på armen og satt på fanget, mens Abi lå på sofaen og pleide ondtene sine. Det vil si, han forsvant ut en tur på Eid-samling på den Algirske ambassaden, og kom tilbake med nyheter om at i morgen skulle han ta meg seg ambassadæren ut og slakte sauer. ja ja... han liker seg med disse ambassadefolkene skjønner jeg.
Så var det neste dag, og mannfolkene dro ut for å hente kjøtt.
Jeg har ikke noen bilder fra i år, for jeg ville ikke ta det lille barnet som nettopp har hatt bronkitt ut i den kalse isvinden som blåser nå (akkurat nå blåser den rundt leggene mine her inne i stuen). Så dere får nøye dere med noen fra i fjor. Da var vi ute alle sammen. Ayat syntes det var veldig interessant, og Maryam ble vegetarianer.
Så ble det skåret og stekt og fryst i lange baner. Store deler av sauen ble gitt bort til fattige. Det er halve poenget med Eid-slakten. Det ene er å minnes hisotrien om Abraham, det andre er å gi mat til materielt sett mindre heldige mennesker. (Og hvis du ikke har råd til å kjøpe deg en sau, ja da er det du som får kjøtt fra andre).
Middagen:
Det er også blitt vanlig etterhvert å sende penger gjennom hjelpeorganisasjoner, for å betale for saueslakt i Niger, Tchad, Kina, Bangladesh, India, Afghanistan, Palestina, Irak osv. Overalt hvor det er mulig. hvorpå kjøttet blir delt ut til fattige.
Jeg så forresten på nyhetene her at i Mekka ble det slaktet 6000 okser, 6000 kameler og 250 000 sauer! Hjelpes! Men med tanke på at det var nesten 3 millioner tilreisende på hajj i år, er det kanskje ikke så mye. Og som her: mesteparten fryses eller konserveres på annen måte og sendes avgårde til nærmeste trengende. Ja, jeg glemte jo å nevne at denne eiden også markerer slutten på pilegrimsreisen til Mekka. Men det visste dere gjerne :)
Monday, December 24, 2007
Sunday, December 23, 2007
Dag1 - Eid
Det ble ikke gjort så fantastisk mye i år, siden Maimona holdt på å komme seg etter en uke med antibiotika og både Ayat og Abi var skrale med influensa eller noe i den duren.
Men vi klarte ihvertfall å få kjøpt inn nye klær til frøknene og handlet noen gaver. Ingen store greier, men de ble ganske så glade for de bittesmå pakkene sine - det var nemlig nye GameBoy-spill :)Og så lekte vi varmt-og-kaldt-leken med alle småtingene fra Abu-Mia-butikkene (hvor alt koster 100 fils, ca. 2 kr.) og snopet.
Her er Maimona på Sultan-restauranten, med hånden godt plantet i den varme risen. Hun satt bare og klemte og klemte på den, og var helt bortevekke i blikket :)
Ayat og Maryam blåser kyss til hverandre :)
Abi og Maimona koser seg i blåseværet
Men vi klarte ihvertfall å få kjøpt inn nye klær til frøknene og handlet noen gaver. Ingen store greier, men de ble ganske så glade for de bittesmå pakkene sine - det var nemlig nye GameBoy-spill :)Og så lekte vi varmt-og-kaldt-leken med alle småtingene fra Abu-Mia-butikkene (hvor alt koster 100 fils, ca. 2 kr.) og snopet.
Her er Maimona på Sultan-restauranten, med hånden godt plantet i den varme risen. Hun satt bare og klemte og klemte på den, og var helt bortevekke i blikket :)
Ayat og Maryam blåser kyss til hverandre :)
Abi og Maimona koser seg i blåseværet
Jeg har en grønn hjerne!
Your Brain is Green |
Of all the brain types, yours has the most balance. You are able to see all sides to most problems and are a good problem solver. You need time to work out your thoughts, but you don't get stuck in bad thinking patterns. You tend to spend a lot of time thinking about the future, philosophy, and relationships (both personal and intellectual). |
Wednesday, December 19, 2007
Eid Mubarak!
Tuesday, December 18, 2007
Exhibit A
Monday, December 17, 2007
In Absentia
Vi er syke - igjen. Denne gangen var det Maimona som skulle få bronkitt. Stakkars stakkars liten :( Tilstandene her minnet meg på min kjære mors ord om at hun måtte sitte og leke for meg en gang for omtrent 25 år siden, mens jeg hadde lungebetennelse og ikke orket å løfte en finger. Sånn har det vært den siste uken omtrent, men nå er frøkna på tredje dagen med pencillin og har blitt mye bedre.
Det er helt koko, men minst en person i huset har vært syk siden august. Jeg holder på å bli gal! Før bronkitten hadde jeg en brystbetennelse, og nå når Maimona begynner å bli bra, har Abi fått feber... Hva blir det neste??
Maimona fikk en kraftig forkjølelse rundt 10. november, og da vi gikk til barneklinikken, "mustawsaf'en", for å få nesespray og hostesaft endte vi opp med en resept på saltvannsdråper og antihistaminer... (Og hun er ikke allergisk...) Sukk. Jeg oppdaget jo ikke det før vi var vel hjemme med alt, så jeg sendte mannen avgårde på apoteket igjen for å få det vi trengte. Jeg ba ham beskrive forkjølelsen og si at vi skulle ha HOSTESAFT, slimløsende - og neseSPRAY, ikke bare vanndråper osv... Hva kom han hjem med? Jo, en annen flaske antihistaminer og en spruteflaske med saltvann. Gaaah! Spruteflasken viste seg heldigvis å være en genial måte å få den lille babynesen tømt for snott på, men altså fremdeles ingen nesespray eller hostesaft.
Neste dag prøvde han på nytt, med intruksjoner om å legge vekt på funksjonene til nesesprayen og hostesaften. Som ved et mirakel fikk han faktisk tak i Otrivin for barn fra 0 - 2 år, så da var det i boks. Og resten? Astmamedisin!! Nøyaktig den samme som Ayat har brukt, men i væskeform. Jeg kunne kverket den apotekeren. Tenk å bare dele ut astma- og allergimedisiner i hytt og gevær. Uten instruksjoner eller noe. Ungene her i dette landet må jo være så feilmedisinerte at det er en gru.
Grunnen til at de gir disse medisinene er jo klar - det fjerner alle forkjølelsessymptomer på et blunk, så man føler seg plutselig bra. Men gi helt blaffen i at kroppen faktisk fremdeles er syk.
Vel, hun ble nå bedre etterhvert uten hostesaft, men så kom og gikk dette her hele måneden. Da hun fikk feber igjen nå og ble helt slapp dro vi til mustawsaf'en igjen og forklarte hele sulamitten. Ba legen lytte grundig etter både lungebetennelse og astma og alt mulig, og hun mislikte sterkt å bli både fortalt og spurt etter hva hun fant. "Virus", sa hun og skrev ut resepter. "Det er ikke noe allergimedisiner du gir oss nå da?", sier jeg. Å, neida - det er hostesaft. Flott, tenkte jeg, endelig! Hva stod det på flasken fra apoteket? Antihistaminer!!
Etter en LANG diskusjon med en kvinnelig apoteker fikk vi endelig en slimløsende hostesaft. Men jenten ble jo overhodet ikke bedre, så vi bestemte oss for å dra til privatklinikken hvor hun ble født. Det kostet både flesk og svin, men vi fikk til slutt en lege som faktisk tok seg tid - og visste hva han drev med.
skal se om jeg får lagt inn et lite bilde av sjuklingen i morgen :)
Det er helt koko, men minst en person i huset har vært syk siden august. Jeg holder på å bli gal! Før bronkitten hadde jeg en brystbetennelse, og nå når Maimona begynner å bli bra, har Abi fått feber... Hva blir det neste??
Maimona fikk en kraftig forkjølelse rundt 10. november, og da vi gikk til barneklinikken, "mustawsaf'en", for å få nesespray og hostesaft endte vi opp med en resept på saltvannsdråper og antihistaminer... (Og hun er ikke allergisk...) Sukk. Jeg oppdaget jo ikke det før vi var vel hjemme med alt, så jeg sendte mannen avgårde på apoteket igjen for å få det vi trengte. Jeg ba ham beskrive forkjølelsen og si at vi skulle ha HOSTESAFT, slimløsende - og neseSPRAY, ikke bare vanndråper osv... Hva kom han hjem med? Jo, en annen flaske antihistaminer og en spruteflaske med saltvann. Gaaah! Spruteflasken viste seg heldigvis å være en genial måte å få den lille babynesen tømt for snott på, men altså fremdeles ingen nesespray eller hostesaft.
Neste dag prøvde han på nytt, med intruksjoner om å legge vekt på funksjonene til nesesprayen og hostesaften. Som ved et mirakel fikk han faktisk tak i Otrivin for barn fra 0 - 2 år, så da var det i boks. Og resten? Astmamedisin!! Nøyaktig den samme som Ayat har brukt, men i væskeform. Jeg kunne kverket den apotekeren. Tenk å bare dele ut astma- og allergimedisiner i hytt og gevær. Uten instruksjoner eller noe. Ungene her i dette landet må jo være så feilmedisinerte at det er en gru.
Grunnen til at de gir disse medisinene er jo klar - det fjerner alle forkjølelsessymptomer på et blunk, så man føler seg plutselig bra. Men gi helt blaffen i at kroppen faktisk fremdeles er syk.
Vel, hun ble nå bedre etterhvert uten hostesaft, men så kom og gikk dette her hele måneden. Da hun fikk feber igjen nå og ble helt slapp dro vi til mustawsaf'en igjen og forklarte hele sulamitten. Ba legen lytte grundig etter både lungebetennelse og astma og alt mulig, og hun mislikte sterkt å bli både fortalt og spurt etter hva hun fant. "Virus", sa hun og skrev ut resepter. "Det er ikke noe allergimedisiner du gir oss nå da?", sier jeg. Å, neida - det er hostesaft. Flott, tenkte jeg, endelig! Hva stod det på flasken fra apoteket? Antihistaminer!!
Etter en LANG diskusjon med en kvinnelig apoteker fikk vi endelig en slimløsende hostesaft. Men jenten ble jo overhodet ikke bedre, så vi bestemte oss for å dra til privatklinikken hvor hun ble født. Det kostet både flesk og svin, men vi fikk til slutt en lege som faktisk tok seg tid - og visste hva han drev med.
skal se om jeg får lagt inn et lite bilde av sjuklingen i morgen :)
Monday, December 03, 2007
Vinteren setter inn
Ja, jeg vet... vi har en pysevinter i forhold til dere oppe i nord. Dere har min fulle sympati, og dette er en av de anledningene jeg foretrekker å være her framfor i Norge.
Det spesielle med vinteren i Kuwait er, som jeg har fortalt noen av dere allerede, er at vi får den samme temperaturen inne som ute. Alt av hus er nemlig kun betong, uten noen slags form for isolasjon (hvem gidder vel det med sommertemperaturer mellom 50 og 60, og rundt 40 mesteparten av året ellers), store sprekker mellom dør og gulv, vifte på badet som i praksis er et hull i veggen med propell i, og naturligvis enkle vinduer uten noe slags form for gummilister el.l.
Temperaturen ligger på rundt 8 om morgenen og opptil 15 midt på dagen. Om natten kan det gå helt ned til null. I fjor ble det sagt at en natt målte man fem minusgrader, noe som visstnok aldri har skjedd før så lenge man har drever og målt temperaturer her ihvertfall. Og så kommer det en isende kald vind fra havet. Pussig nok, men ja. Iskald! Så det hjelper med tøfler, hansker og ullgensere fra mormor!
Disse har jentene på seg på skolen hver dag, for i klasserommene er det null oppvarming.
Og her er mine kosetøfler!
Det er litt vittig, men selv om det faktisk blir skikkelig kaldt her i en tre måneders tid, så virker det som om alle bare er innstilt på å lide seg gjennom det istedet for å f.eks. bygge hus som tåler både sommeren og vinteren (det hadde jo sikkert holdt sommervarmen mer ute om man ikke hadde så mange åpninger her og der), eller å lage klær av ull, eller tette vindjakker. Alle klær er bare polyesterskvip, og det blåser rett gjennom dem. Men vi har heldigvis med oss det vi trenger fra Norge i år.
I fjor slet vi litt, for det var den første gangen vi bodde her gjennom hele vinteren, og vi hadde ikke regnet med at det ble så kaldt inne. Så da vi gikk for å kjøpe en varmeovn var alt utsolgt! Vi måtte bestille og vente på ny forsendelse!
Vel... jeg liker å kunne gå ut og få en frisk vind i ansiktet, og det plager meg overhodet ikke å gå med jakke og stillongs eller å kle på ungene litt mer enn vanlig. Vi har begynt å gå turer et par dager i uken, i den lille ørkenen mellom huset og skolen, og når vi kommer inn tar vi oss en kopp varm kakao, kler på oss tøflene og spiser suppe til middag. Så dette er min absolutte favoritttid på året her.
Det spesielle med vinteren i Kuwait er, som jeg har fortalt noen av dere allerede, er at vi får den samme temperaturen inne som ute. Alt av hus er nemlig kun betong, uten noen slags form for isolasjon (hvem gidder vel det med sommertemperaturer mellom 50 og 60, og rundt 40 mesteparten av året ellers), store sprekker mellom dør og gulv, vifte på badet som i praksis er et hull i veggen med propell i, og naturligvis enkle vinduer uten noe slags form for gummilister el.l.
Temperaturen ligger på rundt 8 om morgenen og opptil 15 midt på dagen. Om natten kan det gå helt ned til null. I fjor ble det sagt at en natt målte man fem minusgrader, noe som visstnok aldri har skjedd før så lenge man har drever og målt temperaturer her ihvertfall. Og så kommer det en isende kald vind fra havet. Pussig nok, men ja. Iskald! Så det hjelper med tøfler, hansker og ullgensere fra mormor!
Disse har jentene på seg på skolen hver dag, for i klasserommene er det null oppvarming.
Og her er mine kosetøfler!
Det er litt vittig, men selv om det faktisk blir skikkelig kaldt her i en tre måneders tid, så virker det som om alle bare er innstilt på å lide seg gjennom det istedet for å f.eks. bygge hus som tåler både sommeren og vinteren (det hadde jo sikkert holdt sommervarmen mer ute om man ikke hadde så mange åpninger her og der), eller å lage klær av ull, eller tette vindjakker. Alle klær er bare polyesterskvip, og det blåser rett gjennom dem. Men vi har heldigvis med oss det vi trenger fra Norge i år.
I fjor slet vi litt, for det var den første gangen vi bodde her gjennom hele vinteren, og vi hadde ikke regnet med at det ble så kaldt inne. Så da vi gikk for å kjøpe en varmeovn var alt utsolgt! Vi måtte bestille og vente på ny forsendelse!
Vel... jeg liker å kunne gå ut og få en frisk vind i ansiktet, og det plager meg overhodet ikke å gå med jakke og stillongs eller å kle på ungene litt mer enn vanlig. Vi har begynt å gå turer et par dager i uken, i den lille ørkenen mellom huset og skolen, og når vi kommer inn tar vi oss en kopp varm kakao, kler på oss tøflene og spiser suppe til middag. Så dette er min absolutte favoritttid på året her.
Subscribe to:
Posts (Atom)