Monday, December 17, 2007

In Absentia

Vi er syke - igjen. Denne gangen var det Maimona som skulle få bronkitt. Stakkars stakkars liten :( Tilstandene her minnet meg på min kjære mors ord om at hun måtte sitte og leke for meg en gang for omtrent 25 år siden, mens jeg hadde lungebetennelse og ikke orket å løfte en finger. Sånn har det vært den siste uken omtrent, men nå er frøkna på tredje dagen med pencillin og har blitt mye bedre.

Det er helt koko, men minst en person i huset har vært syk siden august. Jeg holder på å bli gal! Før bronkitten hadde jeg en brystbetennelse, og nå når Maimona begynner å bli bra, har Abi fått feber... Hva blir det neste??

Maimona fikk en kraftig forkjølelse rundt 10. november, og da vi gikk til barneklinikken, "mustawsaf'en", for å få nesespray og hostesaft endte vi opp med en resept på saltvannsdråper og antihistaminer... (Og hun er ikke allergisk...) Sukk. Jeg oppdaget jo ikke det før vi var vel hjemme med alt, så jeg sendte mannen avgårde på apoteket igjen for å få det vi trengte. Jeg ba ham beskrive forkjølelsen og si at vi skulle ha HOSTESAFT, slimløsende - og neseSPRAY, ikke bare vanndråper osv... Hva kom han hjem med? Jo, en annen flaske antihistaminer og en spruteflaske med saltvann. Gaaah! Spruteflasken viste seg heldigvis å være en genial måte å få den lille babynesen tømt for snott på, men altså fremdeles ingen nesespray eller hostesaft.

Neste dag prøvde han på nytt, med intruksjoner om å legge vekt på funksjonene til nesesprayen og hostesaften. Som ved et mirakel fikk han faktisk tak i Otrivin for barn fra 0 - 2 år, så da var det i boks. Og resten? Astmamedisin!! Nøyaktig den samme som Ayat har brukt, men i væskeform. Jeg kunne kverket den apotekeren. Tenk å bare dele ut astma- og allergimedisiner i hytt og gevær. Uten instruksjoner eller noe. Ungene her i dette landet må jo være så feilmedisinerte at det er en gru.

Grunnen til at de gir disse medisinene er jo klar - det fjerner alle forkjølelsessymptomer på et blunk, så man føler seg plutselig bra. Men gi helt blaffen i at kroppen faktisk fremdeles er syk.

Vel, hun ble nå bedre etterhvert uten hostesaft, men så kom og gikk dette her hele måneden. Da hun fikk feber igjen nå og ble helt slapp dro vi til mustawsaf'en igjen og forklarte hele sulamitten. Ba legen lytte grundig etter både lungebetennelse og astma og alt mulig, og hun mislikte sterkt å bli både fortalt og spurt etter hva hun fant. "Virus", sa hun og skrev ut resepter. "Det er ikke noe allergimedisiner du gir oss nå da?", sier jeg. Å, neida - det er hostesaft. Flott, tenkte jeg, endelig! Hva stod det på flasken fra apoteket? Antihistaminer!!

Etter en LANG diskusjon med en kvinnelig apoteker fikk vi endelig en slimløsende hostesaft. Men jenten ble jo overhodet ikke bedre, så vi bestemte oss for å dra til privatklinikken hvor hun ble født. Det kostet både flesk og svin, men vi fikk til slutt en lege som faktisk tok seg tid - og visste hva han drev med.

skal se om jeg får lagt inn et lite bilde av sjuklingen i morgen :)

4 comments:

Murmel said...

Sommeren 1988 kom din søster hjem med vannkopper, sikkert smittet i barnehagen. Hun ble frisk igjen og det gikk nesten tre uker og så ble du syk. Jeg som trodde vi hadde styrt klar! Jammen santen ble også den lille lillesøsteren på 10 mnd også syk da vi var kommet en uke inn i august. Det var den sommeren :-) Tror faktisk ikke vi var på ferie en gang ... Kan dere huske at jeg laget blomsterkranser?

Vibeke said...

Jo, jeg husker blomsterkransen. Tenk det. Den hang på veggen ved siden av sengen min, helt til den var fullstendig inntørket :) Jeg husker den sommeren og. Det var usedvanlig kjipt å stå i vinduet på rommet, med masse kløende vannkopper overalt, og se på vennene mine som lekte utenfor i gaten. He he... og så husker jeg at mormor kom på besøk, og jeg gledet meg så veldig - men så hadde hun med seg et blad til meg som jeg hadde fra før, og satt deg inn til Eirin resten av dagen :-) Skuffelsen var total :-)

Vibeke said...

satt SEG inn, mener jeg selvfølgelig :P

Eirin said...

Uff..da.. stakkars kjære deg, du må ha hatt det fælt... jeg husker ikke bæret av dette her. Og nå er jaggu Tobias snart ferdig med vannkoppene, det er ihvertfall kjekt da..ehm.
*gliiiiiis*
Men sant det går bedre med dere nå..?