Statsborgerskap

En ting er at det begynner å bli mange forskjellige statsborgerskap i denne lille familien vår (Maimona er den lykkelige innehaver av hele tre forskjellige pass). Noe annet er at jeg selv blir tildelt nye statstilhørigheter i tide og utide.

Jeg var hos legen i dag, på samme sykehuset hvor Maimona ble født. I løpet av noen små kommunikasjonsproblemer ved skranken (jeg kommer ALDRI til å forstå egyptisk skikkelig!) kom jeg på at da jeg skulle føde her for nesten ett år siden, ble jeg skrevet inn som Febeki Brifik fra Nigeria :) Jeg fikk meg jo en god latter da en av sykepleierne spurte om jeg kom fra Afrika, og viste meg journalen :) Det ble rettet opp da.

Her er et bilde fra resepsjonen på New Dar al-Shifa Hospital:


Da jeg kom inn til legen merket jeg at hun og den indiske sykepleieren, eller "sister'en" som de kalles her, kikket littegranne snodig på meg, og så på hverandre, men jeg gikk ut i fra at grunnen var alle ungene jeg hadde på slep. Det er overhodet ikke vanlig å ta med seg barn til f.eks. legetimer her - for de blir igjen hjemme med hushjelpen eller tantene eller, eller... Da timen nesten var over smiler legen vennlig til meg og spør: "Kommer du opprinnelig fra India?" :) "Ehh...nei? Jeg er norsk. Synes du jeg ser indisk ut?" "Ehe..nei egentlig ikke, du skjønner det står i papirene dine her at du kommer fra India, så jeg bare lurte" :) Sister'en sier: "Ja, jeg VISSTE at det der ikke var noe indisk navn!" :) Vehebik Brihik?

Et avsluttet kapittel

Jeg nevnte vaskedamen vår her tidligere en gang. Hun begynte å jobbe hos oss for omtrent ett år siden, litt mer. Første kom hun en gang i uken og tok grovarbeidet med gulvene og kjøkkenet og badene. Så bestemte jeg meg for at vel... for bare 200 kr. mer i måneden kunne hun komme tre dager i uken og gjøre mye mer enn det, så vel... hvorfor ikke? :) Jeg må nesten legge til at det høres lite ut, men for 2-3 timers arbeid for dagen tjente hun dobbelt så mye som de som jobber døgnet rundt på super'n her får for en hel måned. Da jeg var ca. fem-seks måneder på vei med Maimona begynte hun å komme hver dag. Jeg hadde sånn bekkeløsning at jeg klarte ikke ta oppvasken eller henge opp klær eller bytte sengetøy eller noe som helst. Utrolig bra å kunne ha en hushjelp da!

Dette fungerte ganske bra, med et par små unntak. Likevel virket hun flinkere enn de to andre som hadde vært innom hos oss først, bare en gang hver før jeg bestemte meg for at vi ikke kunne ansette dem. (Sånn skrape teflonpanne med kniv-, og dyppe den elektroniske badevekten i vann-tilfeller). Hun hadde litt av en "attityde" som mamma kan bekrefte etter å ha vært på besøk her, men jobbet greit uten de største blunderene og uten at jeg var nødt til å si hva hun skulle gjøre hver dag. Og så ville hun låne penger hele tiden. Hun betalte alltid tilbke, det skal hun ha, men det ble et salig mas hver eneste uke, og det nyttet ikke å si nei, for da bare tøt og tøt hun til vi ga henne pengene bare for å slippe å høre på :) (Smartingen...)

Jeg hadde egentlig et bilde av henne som jeg hadde tenkt å sette inn her, men det har visst blitt lagret på en CD som jeg har lagt på et lurt sted...

Vel, nå i det siste begynte hun å bare la være å komme to-tre dager i uken. Så jeg ble sittende og vente, og jeg gjorde jo naturligvis ikke husarbeidet som hun skulle tatt da, for jeg regnet jo med hver dag at hun ville komme klokken 12-1 som vanlig. Det endte jo opp med at det ble en HAUG å gjøre på ettermiddagen når det viste seg at hun ikke kom likevel. Eller hun kom to timer for tidlig fordi hun ville bli tidlig ferdig - mens jeg hadde gitt klar beskjed om ikke kom før 12! 9-12 var nemlig sovetiden min med Maimona, som pleide å være våken til kl.2-3 om morgenen og så våkne kl.6 når de andre skulle opp og på skolen. Helt nødvendig med formiddagslur med andre ord.

Så jeg begynte å bli rimelig irritert. Så skjedde det uunngåelige - hun kom to timer for tidlig, en dag vi var ute. (Hun ringte meg på mobilen og lurte på om jeg sov...) Og kom naturligvis ikke tilbake til riktig tid heller. Neste dag kom hun ikke i det hele tatt. Dagen etter, når jeg spurte hvorfor hun ikke hadde kommet fikk jeg meg en skyllebøtte om at hun kunne jo ikke drive og komme til tomt hus her hver dag, for hun kunne ikke vite om vi var ute eller inne. Jaha. Hvis du kommer til riktig TID er vi her vet du. Og da fikk jeg kjeft fordi hunn hadde sittet i gangen og ventet på oss...

Det ble takk og farvel. Jeg sa at hun ikke trengte å komme tilbake - selv om hun hadde fått forskuddsbetaling. Nok er nok.

Så det ble enden på den visen, og jeg må innrømme at hverdagene er mye roligere uten alt maset, og uten å måtte sitte og lure på om hun kommer eller ikke.

De siste tre ukene har vi hatt en ny vaskedame. Hun er også fra India, og heter Lakshmi. Virker mye greiere :)

Eid dag2&3

Tror vi bare smeller sammen de to dagene jeg - for den andre dagen var vi bare hjemme hele bunten fordi alle følte seg dårlige. De to store så på tegnefilmer hele halve dagen, og spilte på GameBoyene sine resten av tiden. Maimona hang på armen og satt på fanget, mens Abi lå på sofaen og pleide ondtene sine. Det vil si, han forsvant ut en tur på Eid-samling på den Algirske ambassaden, og kom tilbake med nyheter om at i morgen skulle han ta meg seg ambassadæren ut og slakte sauer. ja ja... han liker seg med disse ambassadefolkene skjønner jeg.

Så var det neste dag, og mannfolkene dro ut for å hente kjøtt.

Jeg har ikke noen bilder fra i år, for jeg ville ikke ta det lille barnet som nettopp har hatt bronkitt ut i den kalse isvinden som blåser nå (akkurat nå blåser den rundt leggene mine her inne i stuen). Så dere får nøye dere med noen fra i fjor. Da var vi ute alle sammen. Ayat syntes det var veldig interessant, og Maryam ble vegetarianer.








Så ble det skåret og stekt og fryst i lange baner. Store deler av sauen ble gitt bort til fattige. Det er halve poenget med Eid-slakten. Det ene er å minnes hisotrien om Abraham, det andre er å gi mat til materielt sett mindre heldige mennesker. (Og hvis du ikke har råd til å kjøpe deg en sau, ja da er det du som får kjøtt fra andre).

Middagen:


Det er også blitt vanlig etterhvert å sende penger gjennom hjelpeorganisasjoner, for å betale for saueslakt i Niger, Tchad, Kina, Bangladesh, India, Afghanistan, Palestina, Irak osv. Overalt hvor det er mulig. hvorpå kjøttet blir delt ut til fattige.

Jeg så forresten på nyhetene her at i Mekka ble det slaktet 6000 okser, 6000 kameler og 250 000 sauer! Hjelpes! Men med tanke på at det var nesten 3 millioner tilreisende på hajj i år, er det kanskje ikke så mye. Og som her: mesteparten fryses eller konserveres på annen måte og sendes avgårde til nærmeste trengende. Ja, jeg glemte jo å nevne at denne eiden også markerer slutten på pilegrimsreisen til Mekka. Men det visste dere gjerne :)

Dag1 - Eid

Det ble ikke gjort så fantastisk mye i år, siden Maimona holdt på å komme seg etter en uke med antibiotika og både Ayat og Abi var skrale med influensa eller noe i den duren.

Men vi klarte ihvertfall å få kjøpt inn nye klær til frøknene og handlet noen gaver. Ingen store greier, men de ble ganske så glade for de bittesmå pakkene sine - det var nemlig nye GameBoy-spill :)Og så lekte vi varmt-og-kaldt-leken med alle småtingene fra Abu-Mia-butikkene (hvor alt koster 100 fils, ca. 2 kr.) og snopet.

Her er Maimona på Sultan-restauranten, med hånden godt plantet i den varme risen. Hun satt bare og klemte og klemte på den, og var helt bortevekke i blikket :)



Ayat og Maryam blåser kyss til hverandre :)



Abi og Maimona koser seg i blåseværet

Jeg har en grønn hjerne!

Your Brain is Green

Of all the brain types, yours has the most balance. You are able to see all sides to most problems and are a good problem solver. You need time to work out your thoughts, but you don't get stuck in bad thinking patterns. You tend to spend a lot of time thinking about the future, philosophy, and relationships (both personal and intellectual).

What Color Is Your Brain?

Eid Mubarak!

Jepp, Eid mubarak fra Kuwait :)



For å ta en kort oppsummering har vi delt ut presagner og snop, vi har vært ute og spist på restaurant, og ungene har latt seg fascinere av en samling blinkende juletrær. He he.
Bilder og nærmere beskrivelser følger ved neste anledning.

Exhibit A

Som lovet :)

Er det ikke synd på henne...? :(



Tok dette i bilen da vi var på vei til klinikken nå sist.

In Absentia

Vi er syke - igjen. Denne gangen var det Maimona som skulle få bronkitt. Stakkars stakkars liten :( Tilstandene her minnet meg på min kjære mors ord om at hun måtte sitte og leke for meg en gang for omtrent 25 år siden, mens jeg hadde lungebetennelse og ikke orket å løfte en finger. Sånn har det vært den siste uken omtrent, men nå er frøkna på tredje dagen med pencillin og har blitt mye bedre.

Det er helt koko, men minst en person i huset har vært syk siden august. Jeg holder på å bli gal! Før bronkitten hadde jeg en brystbetennelse, og nå når Maimona begynner å bli bra, har Abi fått feber... Hva blir det neste??

Maimona fikk en kraftig forkjølelse rundt 10. november, og da vi gikk til barneklinikken, "mustawsaf'en", for å få nesespray og hostesaft endte vi opp med en resept på saltvannsdråper og antihistaminer... (Og hun er ikke allergisk...) Sukk. Jeg oppdaget jo ikke det før vi var vel hjemme med alt, så jeg sendte mannen avgårde på apoteket igjen for å få det vi trengte. Jeg ba ham beskrive forkjølelsen og si at vi skulle ha HOSTESAFT, slimløsende - og neseSPRAY, ikke bare vanndråper osv... Hva kom han hjem med? Jo, en annen flaske antihistaminer og en spruteflaske med saltvann. Gaaah! Spruteflasken viste seg heldigvis å være en genial måte å få den lille babynesen tømt for snott på, men altså fremdeles ingen nesespray eller hostesaft.

Neste dag prøvde han på nytt, med intruksjoner om å legge vekt på funksjonene til nesesprayen og hostesaften. Som ved et mirakel fikk han faktisk tak i Otrivin for barn fra 0 - 2 år, så da var det i boks. Og resten? Astmamedisin!! Nøyaktig den samme som Ayat har brukt, men i væskeform. Jeg kunne kverket den apotekeren. Tenk å bare dele ut astma- og allergimedisiner i hytt og gevær. Uten instruksjoner eller noe. Ungene her i dette landet må jo være så feilmedisinerte at det er en gru.

Grunnen til at de gir disse medisinene er jo klar - det fjerner alle forkjølelsessymptomer på et blunk, så man føler seg plutselig bra. Men gi helt blaffen i at kroppen faktisk fremdeles er syk.

Vel, hun ble nå bedre etterhvert uten hostesaft, men så kom og gikk dette her hele måneden. Da hun fikk feber igjen nå og ble helt slapp dro vi til mustawsaf'en igjen og forklarte hele sulamitten. Ba legen lytte grundig etter både lungebetennelse og astma og alt mulig, og hun mislikte sterkt å bli både fortalt og spurt etter hva hun fant. "Virus", sa hun og skrev ut resepter. "Det er ikke noe allergimedisiner du gir oss nå da?", sier jeg. Å, neida - det er hostesaft. Flott, tenkte jeg, endelig! Hva stod det på flasken fra apoteket? Antihistaminer!!

Etter en LANG diskusjon med en kvinnelig apoteker fikk vi endelig en slimløsende hostesaft. Men jenten ble jo overhodet ikke bedre, så vi bestemte oss for å dra til privatklinikken hvor hun ble født. Det kostet både flesk og svin, men vi fikk til slutt en lege som faktisk tok seg tid - og visste hva han drev med.

skal se om jeg får lagt inn et lite bilde av sjuklingen i morgen :)

Vinteren setter inn

Ja, jeg vet... vi har en pysevinter i forhold til dere oppe i nord. Dere har min fulle sympati, og dette er en av de anledningene jeg foretrekker å være her framfor i Norge.

Det spesielle med vinteren i Kuwait er, som jeg har fortalt noen av dere allerede, er at vi får den samme temperaturen inne som ute. Alt av hus er nemlig kun betong, uten noen slags form for isolasjon (hvem gidder vel det med sommertemperaturer mellom 50 og 60, og rundt 40 mesteparten av året ellers), store sprekker mellom dør og gulv, vifte på badet som i praksis er et hull i veggen med propell i, og naturligvis enkle vinduer uten noe slags form for gummilister el.l.

Temperaturen ligger på rundt 8 om morgenen og opptil 15 midt på dagen. Om natten kan det gå helt ned til null. I fjor ble det sagt at en natt målte man fem minusgrader, noe som visstnok aldri har skjedd før så lenge man har drever og målt temperaturer her ihvertfall. Og så kommer det en isende kald vind fra havet. Pussig nok, men ja. Iskald! Så det hjelper med tøfler, hansker og ullgensere fra mormor!

Disse har jentene på seg på skolen hver dag, for i klasserommene er det null oppvarming.



Og her er mine kosetøfler!



Det er litt vittig, men selv om det faktisk blir skikkelig kaldt her i en tre måneders tid, så virker det som om alle bare er innstilt på å lide seg gjennom det istedet for å f.eks. bygge hus som tåler både sommeren og vinteren (det hadde jo sikkert holdt sommervarmen mer ute om man ikke hadde så mange åpninger her og der), eller å lage klær av ull, eller tette vindjakker. Alle klær er bare polyesterskvip, og det blåser rett gjennom dem. Men vi har heldigvis med oss det vi trenger fra Norge i år.

I fjor slet vi litt, for det var den første gangen vi bodde her gjennom hele vinteren, og vi hadde ikke regnet med at det ble så kaldt inne. Så da vi gikk for å kjøpe en varmeovn var alt utsolgt! Vi måtte bestille og vente på ny forsendelse!

Vel... jeg liker å kunne gå ut og få en frisk vind i ansiktet, og det plager meg overhodet ikke å gå med jakke og stillongs eller å kle på ungene litt mer enn vanlig. Vi har begynt å gå turer et par dager i uken, i den lille ørkenen mellom huset og skolen, og når vi kommer inn tar vi oss en kopp varm kakao, kler på oss tøflene og spiser suppe til middag. Så dette er min absolutte favoritttid på året her.

Fra barnemunn

Jeg står på kjøkkenet og vasker opp. Ayat kommer inn for å spørre om når de kan få se på tegnefilm, og jeg svarer at jeg skal ordne det med en gang jeg er ferdig med oppvasken. Hun kikker på haugen med tallerkener, sukker oppgitt og går inn i stuen igjen. Etter fem minutter er hun tilbake, tar en ny titt og sier: OI! Hvordan klarer du å vaske opp så fort mamma? Er det fordi du ikke står her og tuller?

:-)

I går våknet Maryam midt på natten og gråt og gråt. Jeg prøvde å spørre henne hva det var for noe, men hun gav meg bare et sånt dramatisk "jeg klaaarer ikke å siii det for jeg er sååååååå leeeei meg"-svar. Uffameg da, sa jeg. Jeg kan jo gå og hente litt vann til deg, så kan du fortelle meg det etter at du har drukket litt? Jo, de var greit. Så fikk hun vannet. Og sa: "Jeg savner sånn mormor! Er det hundrevis av dager til vi skal reise til mormor igjen, mamma??"

Så det så.

Ulykkesvarsel

Vel, denne historien er en uke gammel omtrent, men jeg tenkte jeg fikk oppdatere dere alle sånn for the record.

Den godeste harisen kom og banket på døren med noen hvite skjell i hånden og spurte om de var våre. Ja, de var nå det, og hvordan han hadde fått tak i dem? Med alvorlig mine sa han at han hadde plukket dem ut av bakruten på en bil som stod parkert under altanen vår...

Det viste seg at min mellomste skjønning hadde funnet ut at hun skulle se hva som skjedde hvis hun slapp de store hvite fine skjellene de hadde samlet på stranden, ned fra 6. etg. Det er vel ikke så viktig om det står en bil under der vel??

Her var utsikten:



Det lå fem store, harde skjell inni bilen... Pris: 1200 NOK for ny rute, en fridag for Abi bortkastet med å reise på politistasjonen og fylle ut skjemaer, bort med alle pyntesteiner og skjell fra altanen, og barn får ikke gå ut der alene.

Men, vi er tross alt sjeleglad for at det ikke gikk noen mennesker under der da hun kastet dem ned.

Naboen tok det forresten fint. Til harisens store ergrelse.

Gale mann!

Ja, det er LENGE siden sist jeg skrev noe her. Altfor altfor lenge. Jeg som hadde store planer om å skrive nesten hver dag ihvertfall. Så fikk jeg totalmakk av alt plutselig, he he... Jeg har gått rundt med masse bloggposter i hodet, men har ikke orket å sette meg ned for å skrive. I tillegg har Maimona fått 3 tenner siden sist, og manegl på nattesøvn hjelper ikke akkurat på motivasjonen heller.

Men idag! I dag klarte jeg det!

Det blir en kort post, for klokken er meget mange allerede, men jeg må bare fortelle hva den gale mannen min har tatt med seg hjem i løpet av de siste par ukene.

Først disse to parakittene:



We were not amused, for å si det på godt norsk... Men han lovet at han skule vaske etter dem, og egentlig skulle de stå på altanen. Som jeg regnet med ante han ingenting om hvor mye de bæsjer eller at de kom til å begynne å fryse på altanen etter to uker. Så nå bor de på det ene badet. Det er en hann og en hunn som har fått navnene Khador og Rosalinda. (Khador betyr lille grønne, og Rosalinda er oppkalt etter papegøyen til Efraim Langstrømpe).

Som om det ikke var nok, gikk han på fredagsmarkedet i går, og hadde med seg DENNE hjem:



En FALK!

Jeg må innrømme at jeg var lettere oppgitt, men han hadde visst drømt hele livet om å ha en sånn en... så hva gjør man? Biter i det stille eplet og sier gratulerer med falken.

Det er høst!

Sommeren er offisielt over!

Temperaturen har sunket til under 40 i skyggen, det kommer ikke lenger varmt vann ut av kaldtvannskranen
og vi kan være på altanen!



Jeg savner høsten i Tyskland jeg... Det var sånn perfekt tørr og mild høst med masse løvhauger i alle parkene og langs fortauene, og bladene fikk virkelig nydelige farger siden de ikke regnet bort og ble til brune grumshauger som i Bergen :)

Girgian!

:)

Girgian er Kuwaits julebukktradisjon, unntatt da at det ikke er jul, og ungene kler seg ikke ut. MEN de får desto mer godteri.

Girgian betyr noe i retning av 'bråk' 'støy' 'skratting' osv. Bråkmakerdagen på godt norsk :) - og finner sted den 15. ramadan. Midt i måneden altså. Barna får finklær på seg med gull og glitter og alt som småpiker kan ønske seg, og så er tradisjonen at de går i grupper og banker på hos folk i nabolaget og synger til dem for å få snop.

Ayat og Maryam i stasen - Jeg fant heldigvis noen skikkelig fine indiske drakter til dem på supermarkedet:


Her i nabolaget er det ingen barn som synger på dørene, først og fremst pga trafikken vil jeg tro, deretter fordi de fleste som bor her er ikke kuwaitere og har ikke det samme forholdet til denne tradisjonen.

Men de feirer på alle skolene. Barna kler på seg kitsch-klærene, en pose som er fylt med godteposer til alle barna i klassen, og blir fylt opp igjen med alle godteposene de får tilbake.

Her er et LITE utvalg av fangsten til Ayat:



Du kan jo tenke deg mengden: Det er ca. 40 barn i hver klasse...
Så de satt og stappet seg og var helt i ørske over hvor mye snop de plutselig var i besittelse av.

Senere på dagen var vi invitert til min kuwaitiske venninne, Iman, som ville ta oss med på en tilstelning i parken og middag hjemme hos henne etterpå. Girgianferingen i parken bestod av enda flere godteposer til barna, servering av "tradisjonell kuwaitisk mat" dvs. kokte kikerter og hestebønner (hummus og foul), sang, hennamaling, ansiktsmaling og hoppeslott. Sist men ikke minst - muligheten til å løpe rundt på en stor gressplen!

Her er noen stemningsbilder:







Hjemme hos Iman kom der "girgianer" på besøk, og sang med akkurat de samme lave stemmene som julebukkene i Norge, he he he! Så delte Fajr (Imans 7-åring) ut en 3-kilos pose med snop.



Jeg har prøvd å spørre folk her og søke på nettet for å finne bakgrunnen til denne tradisjonen, men jeg kommer ikke fram til annet enn beskrivelser av hva som skjer. Ikke noe om hvordan det har oppstått eller hvorfor. Det hadde vært interessant å finne ut av, for denne feiringen er helt spesiell for Kuwait tror jeg. Kan hende de har noe lignende i Emiratene, men ikke i noen andre arabiske land som jeg vet om ihvertfall, og det har ikke opphav i islam. Vel, hvis jeg finner ut av det skal jeg poste det!

Tagget

Jeg har blitt tagget av tonita. Første gangen noen har tagget meg også :)

Taggen går ut på å skrive en liste med syv ting jeg liker ved meg selv, og sende utfordringen videre til ti andre. Jeg vet ikke helt hva som er vanskeligst... å finne syv positive ting om meg selv eller å finne ti bloggere å sende videre til. Jeg har bare seks blogger på rollen min, og fire av dem er forfattet av to personer tilsammen :)

Men - jeg må si at denne taggen kom i rette øyeblikk. Jeg har veldig godt av å prøve å tenke litt positivt akkurat nå. Så here goes:

1) Jeg er intelligent :) Ihvertfall hvis man ikke regner med matematikk.

2) Jeg har blitt en flink oversetter.

3) Jeg kan være kreativ.

4) Jeg har et søtt ansikt :P

5) Jeg tør å si i fra når noe plager meg.

6) Jeg har alltid hundrevis av ideer i hodet på en gang.

7) Selv om jeg gjør en del dumt som jeg angrer på til tider, så prøver jeg alltid å forbedre meg.

Puh! Ferdig med det! Måtte nesten holde pusten her gitt... sånne dype personlige ting er ikke helt enkelt alltid!

Men, så skal jeg altså sende taggen videre. La meg se... Det må ihvertfall bli Eirin hun har sikkert ikke tid egentlig, men akkurat derfor trenger hun å sette seg ned og sette ord på noe positivt om seg selv ;) - og så mormor må få sin første tag, Atle, somalieren, buzzie, og... ja da må jeg jammen gå i tenkeboksen gitt, og se om jeg kjenner noen flere jeg kan plage med dette her, ellers bare plukker jeg noen helt tilfeldige fra forskjellige bloggroller!

Harisen og Abbi

Ja, det tok sin tid å komme tilbake i stolen. Vi har vært på indisk restaurant i dag og spist middag. Torsdager kommer mannen tidlig hjem fra jobben, de slutter kl. 1 - til gjengjeld har de seksdagersuke, så det skulle bare mangle :)Maten var forresten nydelig. Det var første gang på lenge jeg har spist skikkelig indisk mat. -og nå har det allerede blitt fredagskveld. Maimona var ikke i humør i går, så det ble ikke noe mer PC på meg da. Det holder på å komme enda en tann... say no more.

Men, det var vaktmesteren vi skulle snakke litt mer om ja. Det begynte å skurre omtrent med en gang vi flyttet inn. Det hadde tidligere vært en lekkasje i leiligheten over vår. Det var reparert, men det hadde laget en del merker i taket og i veggene rundt det ene badet. Så vi ba om harisen kunne fikse dette her da før vi flyttet inn. Joda joda, det skulle han gjøre. Et par andre ting også, som å fikse en dryppende kran på badet og fuge nytt rundt kjøkkenvasken (for det så helt grusomt ut). Men da måtte vi betale forskudd osv osv... vi gjorde nå det, men da vi kom på flyttedagen viste det seg at han ikke hadde gjort noenting som helst. Det førte til en lang tirade med kjefting på arabisk, og en bukra insha Allah tilbake. Taket ble malt, men veggene ble det ikke gjort noe med før i sommer. Omtrent seks måneder etter :) og da måtte mannen hente maleren sjøl :)

Så det startet ikke så bra med andre ord. Abderrahmane er jo en samvittighetsfull mann, som ikke pleier å være fornøyd med seg selv når han har kjeftet på noen, så han prøvde med et par forsoninger, som å beklage at han ble sint, gå ned med kake til fyren osv. Unnskyldningen ble tilsynelatende akseptert men kake og andre greier ble blankt avvist. Kanskje han var redd for at vi skulle forhekse ham med noe afrikansk saharamagi...

Det er forresten en del av historien at harisen er fra Egypt. Det virker som om egypere er ganske så uglesette blandt arabere ellers, spesielt i Gulfen. Egypterne er Arabias polakker. Det fører til et spesielt forhold, hvor egypterne blir sett ned på og møtt med en rimelig dose fordommer, og de selv mener at det gir dem rett til å sabotere så mye som mulig for de arrogante andre. (Nå generaliserer jeg selv da...)

En ukes tid ettar at vi kom tilbake fra Norge begynte det å lekke fra et av rørene til vasken på badet. Så Abderrahmane var nede hos harisen og ba ham komm eopp og reparere det. Vi ble gående og trakke i dammer omtrent en uke før han dukket opp. Da fikk han seg nok en arabisk skyllebøtte med leksjon i tysk punktlighet. Så presterer fyren å si at "Det er jo ikke rart at ting går i stykker så skittent som dere har det her i huset". Ja... Jeg tror at han skal være glad for det ikke var jeg som stod ved siden ham da... Min kjære mann har heldigvis en egen evne til å takle sånne spydigheter på en ganske så iskald måte. "Her, skittent?" sier han. "Er ikke du fra Egypt da? Da kan du jo ikke vite hva 'rent' egentlig betyr." Harisen svarer med grandios stemme: "Egypt - er arabernes mor!" Så hoier Abbi på Ayat og sier til henne: "Ayat, du har vært i Egypt ikke sant?" "Ja". "Hvordan var det der?" "Skittent" svarer hun uten å fortrekke en mine, og tasler videre. I løpet av denne seansen var røret blitt reparert og det var på tide å hive egypteren ut.

Jeg fortalte forresten til Mary (vaskedamen) hva han hadde sagt. Hun ble fyr og flamme og kalte harisen for en løgner og en galning, og sa at dette var da absolutt et rent hus! :)

Neste episode: Abderrahmane kommer hjem etter en særdeles dårlig dag på jobben, og harisen møter ham foran heisen og maser om ett eller annet om parkering, som mannen overhodet ikke var interessert i å høre på der og da, så han ber ham vente og la ham være i fred. "Ja, være i fred, være i fred!" gauler harisen og stikker et stort ironisk glis opp i ansiktet på min mann, som har fått nok av det hele og helst bare vil inn i heisen som står og venter. Han skubber ham unna og ber ham lukke munnen. Tilfeldigvis ligner ordene 'munn' og 'mor' ganske mye på hverandre, på arabisk. Abderahmane sa "fommek" (munnen din), og egypteren hørte nok "ommek" (moren din). For han ble nemlig rasende og lirte av seg en haug saftige forbannelser om "moren din" tilbake til min kjære mann. Det er det desidert verste en kan fornærme en araber med. Uten sidestykke.

Nå er vi på niende dagen av ramadan, og forleden kom Abderrahmane hjem fra jobben med et lurt lite glis om munnen. "Jeg må fortelle deg noe", sier han. "Jeg gikk og banket på hos egypteren før jeg kom opp, og sa til ham at vi kunne slutte fred siden det er ramadan og greier". Så fint da, tenkte jeg. "Han smilte og lirte av seg noen høflighetsfraser og sa at vi hadde jo aldeles ikke noe usnakket. He he... så jeg sa til ham at dette er KUN i ramadan. Etter deg vil jeg ikke høre ett pip til fra deg, er deg forstått?" Harisen åpnet munnen for å protestere. "Høpp!" Abderrahmane stoppet ham med det samme, og sier: "Hold snavla på deg nå, du skal bare være glad for at jeg ikke gjør noe verre med deg. Jeg ba deg bare holde munn, men du gikk så langt som til min mor! Hvis du bråker med meg igjen, etter ramadan, da kommer jeg ned her mens du sover, skjærer deg i småbiter og sender deg i en pakke tilbake til Egypt!" Så kom han hjem med gliset rundt munnen, fortalte meg hele historien og sa at det passet så utmerket at harisen hadde tabbet seg ut og kalt moren hans for verste sort, "for nå er det jeg som har overtaket!" :)

Jeg må innrømme at jeg får litt sympati for den stakkars gutten av og til. Abderrahmane er ikke den man helst vil legge seg ut i munnhuggeri med, spesielt ikke når han er i riktig humør. På den andre siden, så er den harisen noe av det frekkeste jeg har vært borti på lenge. Så de får nå bare holde på med guttestrekene sine. Jeg skal heller oppdatere hvis det kommer flere episoder. Hmmm... det kommer nok helt sikkert flere episoder ;)

Al-Haris

Eller, for å si det på norsk: Vaktmesteren. Bortsett fra det at arabiske hariser ikke er helt som vi tenker oss de norske vaktmestrene. Ikke nå lenger ihvertfall. Kanskje de var sånn i Norge tidligere også, det vet jeg ikke.

Alle blokkene her har sin egen haris, som bor i en liten leilighet på gateplan. Han skal holde det rent og pent utenfor blokken, drive vedlikehold på fellesarealer og reparere diverse ting i leilighetene som huseieren er ansvarlig for. f.eks. at rør og elektriske saker fungerer som det skal. Det er også han som finner nye leieboere når en leilighet blir tom, han vasker biler og kan gjøre andre småtjenester - men skal ha betalt for hver eneste ting han gjør, og helst noen småbestikkelser innimellom for å holde seg på god fot med ham.

Det er nemlig ganske viktig å holde seg på god fot med harisen. Du skjønner, de har muligheten til å gjøre livet rimelig surt for deg, og det er de høyst klar over. Bare tenk hvis airconditioningen streiker midt på sommeren, og du bare får en "bukra insha Allah" (i morgen, hvis Allah vil) så langt de klarer å strekke det ut. På den andre siden gjør de gjerne ekstraarbeid mot en hundrelapp eller to i måneden. F.eks. kan han passe på at du får levert drikkevannet på døren, rydde og vaske ekstra godt i gangen din, eller til og med parkere bilen for deg.

Med andre ord, de kan være en kilde til en enklere hverdag - eller en kilde til mye irritasjon og unødvendige forsinkelser.

Vel...med denne prologen sier det seg kanskje selv at min kjære mann har klart å bli nokså grundig uvenner med blokkens haris :) Den historien får vente til neste post, for nå våkner det lille trollet mitt. Dere får vente i spenning :) Ha det bra så lenge! Kos dere med dette bildet av kuwaitisk blokkbebyggelse :)

Kakkerlakktull

Jeg har nevnt tidligere at det er få ting her i verden jeg synes er eklere enn kakkerlakker.

Her i går stod vi på kjøkkenet og holdt på å rydde vekk etter middagen, så kommer det en liten j**** krypende nedover veggen. Jeg knurrer og griper det nærmeste slagvåpenet, (en litt uhamselig sleiv), og smeller til 10-20 ganger. Jeg traff jo selvflgelig ikke - for dette var på veggen mellom vasken og kjøkkenskapene, så det var trangt og den lille grusomheten hadde kort vei til gjemmesteder.

Så utbryter jeg da i gremmelse: "Å, jeg HATER å være på dette kakerlakk-kjøkkenet!!" DA først våkner mannen til liv og sier: "Ja, men de kommer jo bare fram om natten". -??? Hva i huleste da?? Det kom jo nettopp en nedover veggen her! Javelja... Så min kjære mann tror at jeg knurrer og hyler og banker løs på veggene med sleiver sånn helt uten videre...

Kjekt...

Blæh...

I går og i dag har vi hatt vannvittig høy luftfuktighet! Det er ikke så morsomt i 46 varmegrader... Alt er klamt og svett, og man må for all del ikke åpne altandøren, for hvis vi trodde det var ille inne...

Klesvasken tørker ikke engang. Vanligvis er det knusktørt på under to timer, men nå har det hengt ute hele dagen, og det er fortsatt vått - i 46 grader!!



Blæh...

Vel, før eller senere går det over!

Hage!

Jippi! Vi har fått en minihage! :D

Abderrahmane kom hjem med tre altankasser og et fikentre i går!
Så nå har Maimona et trøste-tre her også! (Hun kan være så lei eller sint som bare det, men hvis hun får se på et tre eller en busk, så blir hun glad igjen :-))
Dessuten to potter med jord, sånn at jeg endelig kan få plantet Estrelicia-frøene mine!

Her er Maryam med buskelusken vår:



Og her er det som var i den ene altankassen: Basilikum!




Tenke seg til å ha basilikum på altanen :)

Hvis frøene mine spirer, skal de bli til en sånn plante som dette her:



Paradisfugl :)