Tilbake til sammenligningene mine.
At jentene skulle få lære seg arabisk på en naturlig måte var en av hovedgrunnene til å ønske å bo i et arabisk land i utganspunktet. Og de lærer arabisk. Veldig bra faktisk. Ayat er blitt helt flytende - på kuwaitisk dialekt :-) - og veldig flink til å lese og skrive. Maryam forstår nå det aller meste, samtidig som hun snakker arabisk i barnehagen, men nekter å snakke det hjemme. Det er ikke så farlig. Så på det området har dette vært helt vellykket, og det er en grunn som veier ganske tungt til fordel for å bli her en stund til. Jo mer arabisk de kan lære som barn, jo bedre.
Ellers er jeg ikke spesielt happy med skoleopplegget. Det virker veldig gammeldags, med oppstillinger på rekke og rad, 50-talls-gymnastikk, inndoktrinering av "Lenge leve Emiren" og pugging, pugging og atter pugging. Og så får man linjal over fingrene, og må stå i skammekroken. Meg ikke like sånt! Heldigvis har ikke noen lærere prøvd å rappe til mine barn. Jeg har sagt i fra...
Så jeg tenker en del på at jeg ønsker en mer lek-og-lær, og inspirenerde skolehverdag for jentene. Og at de skal kunne knytte mer vennskapsbånd med klassekameratene. Her har man ikke kontakt utenom skoletiden, fordi alle barna bor på hver sin kant av byen, og de har ingen friminutt utenom lunsjen som de naturligvis må bruke til å få spist opp maten sin.
På den andre siden virker det ikke som om det er spesielt mye mobbing her. Jeg har fått høre om et par "din tegning var stygg"-kommentarer, og noe med at en jente kastet boss på gulvet og sa til læreren at det var Ayat som hadde gjort det. Ikke noe verre. Ayat forteller jo mye, stadig vekk, så jeg regner med at jeg får høre det som foregår. En ting jeg er ganske bekymret for er at barna mine skulle blitt mobbet i Norge fordi vi er muslimer. Det er jo ikke sikkert det hadde skjedd naturligvis, men jeg tenker på det likevel. Hvis de hadde blitt mobbet for noe her, så hadde det nok ihvertfall ikke vært derfor.
Oppsummering: Bra med arabisk, dårlig med pedagogikk, minus på det sosiale og pluss ang. mobbing. Tror jeg...
2 comments:
Du kan jo prøve å invitere noen av barna og deres foreldre på te, slik at både du og jentene blir kjent med noen nye kuwaitere ;-)
Det er høres veldig fascinerende å bo i et land som Kuwait. Du må fortelle mer!
Hei! takk for kommentar! Jo, vi har prøvd å invitere folk. Det funket ikke helt. De fleste her tenker nemlig sånn at "vi kan jo ikke gå på besøk til noen vi ikke kjenner". Hvordan skal man bli kjent med noen da? Det er litt håpløst :-)
Dessuten har de fleste obligatoriske familiebesøk i helgene, og kan ikke ofre det for å gå til framandfolk. Men jeg fikk napp hos en palestinsk dame, moren til en jente i klassen til Ayat. Hun kom faktisk! Det var kjempekos. Hyggelig dame. Nå drar vi men hvis de to jentene kommer i samme klasse til neste år skal jeg invitere dem igjen.
Post a Comment