Det har ikke blitt mye blogging nå om sommeren.
Jeg ser jo stort sett alle dere som jeg ellers skriver "for", så da liker jeg egentlig bedre å prate på telefonen eller ansikt til ansikt.
Men, ja... jeg tenker masse på hvor man skal bli boende her i verden, og det kverner en del tanker rundt i feriehodet mitt.
Det er veldig deilig å være her, nemlig. Jeg føler meg litt mer levende.
Og jeg merker mer og mer at jeg trenger å slå meg til ro på en plass.
Ikke minst for ungene sin skyld.
Men så er det disse men'ene som dukker opp innimellom, som jeg ikke får helt bukt med.
Jeg har jo veid en del for og i mot i et par innlegg her, og det er stort sett
opp og ned hele veien. Jeg har ihvertfall innsett en ting, og det er at et perfekt
sted finnes ikke her i verden. Jeg har bare litt problemer med å avfinne meg med det :) Ikke det at jeg trodde verken Tyskland, Emiratene eller Kuwait kom til å være perfekt, jeg var bare ikke forberedt på min egen reaksjon. Jeg som har stått på i motvind i faktisk en god del år, ble helt satt ut.
Noe av det som plager meg er at jeg føler at jeg har blitt nødt til å gi slipp på, eller å gi opp drømmen min om å få studert arabisk "der nede". Det er så mange
hindringer som dukker opp her gang jeg prøver å få kommet i gang. Enten byråkrati, barn, forsinkelser, flytting - eller det siste nå: Inndratt studierett fra UiB fordi jeg ikke meldte meg opp ETT semester... naturligvis uten å informere meg om at det verken kunne skje eller at det faktisk hadde skjedd. Det blir litt ekstra surt når det er "så nær men akk så fjernt". Det pleier å være en mening med alt, så jeg får vel bare gjøre det jeg kan, og vente på at jeg skal forstå meningen med dette en eller annen gang senere i livet.
Jeg tror jeg får sette opp en lang pros & cons liste, be om å gjøre det beste valget og så følge magefølelsen.
Saturday, July 21, 2007
Thursday, June 14, 2007
Astma
Ayat har blitt dårlig igjen... Etter en deilig dag hos Eia kom vi hjem til piping, tung pust, vondt i magen og halsen.
Det er utgjort! Nå har hun vært helt bra, og uten medisiner helst siden vi var i Norge i fjor omtrent. Jeg kan ikke anet enn tenke at klimaet her ikke passer luftveiene hennes så bra. I tillegg kan det være noe allergi som vi ikke vet om. For hun har klødd og svidd i øynene og snufset i et par dager nå. Bjørkesesongen er over og vi har ikke vært med noen pusekatter, så da må det vel være noe annet.
Siden Ayat sover oppe sammen med mormor, har ikke mormor fått sove særlig i natt. Hun kom ned i 4-tiden og sa at Ayat pustet så tungt. Så nå har mormor forsovet seg og er for seint ute til jobben stakkars... Jeg hører hun tramper omkring der opppe, så det er vel best å komme seg bort fra dataen og se produktiv ut her, før hun kommer forbi ;)
- En til post på minuspunktene ved å bo i Norge... sukk.
Det er utgjort! Nå har hun vært helt bra, og uten medisiner helst siden vi var i Norge i fjor omtrent. Jeg kan ikke anet enn tenke at klimaet her ikke passer luftveiene hennes så bra. I tillegg kan det være noe allergi som vi ikke vet om. For hun har klødd og svidd i øynene og snufset i et par dager nå. Bjørkesesongen er over og vi har ikke vært med noen pusekatter, så da må det vel være noe annet.
Siden Ayat sover oppe sammen med mormor, har ikke mormor fått sove særlig i natt. Hun kom ned i 4-tiden og sa at Ayat pustet så tungt. Så nå har mormor forsovet seg og er for seint ute til jobben stakkars... Jeg hører hun tramper omkring der opppe, så det er vel best å komme seg bort fra dataen og se produktiv ut her, før hun kommer forbi ;)
- En til post på minuspunktene ved å bo i Norge... sukk.
Sunday, June 10, 2007
Kommet fram!
Ja, som de fleste av dere sikkert har merket, så har vi kommet til Norge.
Og vi tok med oss mange grader i kofferten gitt! Det var over 30 i skyggen i dag!
Det verste at det er jo faktisk verre enn i Kuwait, for der har vi i det minste AC!
Men det er deilig å se alt det grønne igjen! Når man ikke har fått fylt opp kvoten av grønnfarge på en stund, er det akkurat som om øynene suger til seg fargene for å mette sjelen :)
Og vi tok med oss mange grader i kofferten gitt! Det var over 30 i skyggen i dag!
Det verste at det er jo faktisk verre enn i Kuwait, for der har vi i det minste AC!
Men det er deilig å se alt det grønne igjen! Når man ikke har fått fylt opp kvoten av grønnfarge på en stund, er det akkurat som om øynene suger til seg fargene for å mette sjelen :)
Wednesday, May 23, 2007
Middagstips nr.2
Jeg elsker fingermat, og disse knusprige greiene her spiser jeg gjerne en haug av til middag, med salat og dressing, eller hummus eller andre rare sauser og dipper til.
Disse små trekantnammisene har mange forskjellige navn rundt i verden har jeg skjønt, men i disse trakter kalles de "boreg".
Her blir dette hurtigmiddag. Dvs, oppskriften er: Gå på butikken og kjøp en pose fra frysedisken, (velg mellom kjøttfyll, kylling, ostefyll eller grønnsakfyll, gå hjem og frityrstek, lag en salat.
Hvis vi skal lage dem hjemme blir det litt mer jobb. Men det er ikke så mye hokus pokus. Lag et fyll som passer deg. F.eks. feta og hvitost med mint, kjøttdeig, poteter, løk og erter med deilige varme kryddere i ... eller finn på noe annet lurt. Husker jeg prøvde å blande fetaost og rødbeter en gang. Det var godt, og det ble helt rosa, he he... Deig kan man smelle sammen av hvetemel, vann og salt, og kjevle tynt, eller kjøpe vårrull eller filodeig.
Disse små trekantnammisene har mange forskjellige navn rundt i verden har jeg skjønt, men i disse trakter kalles de "boreg".
Her blir dette hurtigmiddag. Dvs, oppskriften er: Gå på butikken og kjøp en pose fra frysedisken, (velg mellom kjøttfyll, kylling, ostefyll eller grønnsakfyll, gå hjem og frityrstek, lag en salat.
Hvis vi skal lage dem hjemme blir det litt mer jobb. Men det er ikke så mye hokus pokus. Lag et fyll som passer deg. F.eks. feta og hvitost med mint, kjøttdeig, poteter, løk og erter med deilige varme kryddere i ... eller finn på noe annet lurt. Husker jeg prøvde å blande fetaost og rødbeter en gang. Det var godt, og det ble helt rosa, he he... Deig kan man smelle sammen av hvetemel, vann og salt, og kjevle tynt, eller kjøpe vårrull eller filodeig.
Monday, May 21, 2007
Koffert!
Nå holder vi på å pakke kofferter igjen.
Det er 9 dager til vi skal reise, og jeg må innrømme at egentlig prøver jeg å fortrenge det. Jeg gleder meg nemlig ikke udelt til en 12 timers reise med en syvåring, fireåring og en baby på 3 måneder. Og en mann. Mannen kan jo være praktisk til bæring og denslags da.
Men koffertene ja... gaver og varme klær er allerede pakket ned. For de er ikke i daglig bruk her for tiden. En del babygreier er pakket: et par flasker i tilfelle vi begynner å få bruk for det, noen smokker, kremer og oljer, for det er så mye billigere å kjøpe her, at det er like greit å ta med seg. Hun vil fremdeles ikke ha smokk - men det var i tilfelle... Stellebagen blir min håndbagasje. Klesskift snopt på Mothercare, bleier og kluter og teppe og vaskeservietter.
Akkurat nå er jeg forresten enda gladere enn før for at ammingen har fungert. Jeg slipper nemlig å ta med meg flasker med tillegg på flyet og bli nødt til å smake på morsmelkserstatning for å bevise at det ikke er en bombe. Likevel må jeg innrømme at tanken har streifet meg om at det hadde vært fristende å kunne stappe jenten full i mat slik at hun kanskje sov hele den lange flyturen fra Dubai til Wien... På den andre siden kunne det like gjerne ført til mageknip og masse skriking og gulping. Anyway, det er ikke en aktuell problemstilling, for jenten VIL ikke drikke av flaske! Jeg får sånne nervøse anfall innimellom hvor jeg tenker at hun helt sikkert ikke får nok mat, og så lager jeg en flaske tillegg - men det blir fullstendig avvist og spyttet ut med største forakt. "Hva ER det du putter i munnen på meg mamma!?" Sier hele grimasen og ser dødsfornærmet ut.
Kanskje det faktisk kommer til å bli vanskelig med avvenning denne gangen? Nåja, om en måneds tid skal hun få banan og grøt å spise uansett. Det kommer hun sikkert til å like.
Får pakke noen smikker i kofferten. I tilfelle.
Det er 9 dager til vi skal reise, og jeg må innrømme at egentlig prøver jeg å fortrenge det. Jeg gleder meg nemlig ikke udelt til en 12 timers reise med en syvåring, fireåring og en baby på 3 måneder. Og en mann. Mannen kan jo være praktisk til bæring og denslags da.
Men koffertene ja... gaver og varme klær er allerede pakket ned. For de er ikke i daglig bruk her for tiden. En del babygreier er pakket: et par flasker i tilfelle vi begynner å få bruk for det, noen smokker, kremer og oljer, for det er så mye billigere å kjøpe her, at det er like greit å ta med seg. Hun vil fremdeles ikke ha smokk - men det var i tilfelle... Stellebagen blir min håndbagasje. Klesskift snopt på Mothercare, bleier og kluter og teppe og vaskeservietter.
Akkurat nå er jeg forresten enda gladere enn før for at ammingen har fungert. Jeg slipper nemlig å ta med meg flasker med tillegg på flyet og bli nødt til å smake på morsmelkserstatning for å bevise at det ikke er en bombe. Likevel må jeg innrømme at tanken har streifet meg om at det hadde vært fristende å kunne stappe jenten full i mat slik at hun kanskje sov hele den lange flyturen fra Dubai til Wien... På den andre siden kunne det like gjerne ført til mageknip og masse skriking og gulping. Anyway, det er ikke en aktuell problemstilling, for jenten VIL ikke drikke av flaske! Jeg får sånne nervøse anfall innimellom hvor jeg tenker at hun helt sikkert ikke får nok mat, og så lager jeg en flaske tillegg - men det blir fullstendig avvist og spyttet ut med største forakt. "Hva ER det du putter i munnen på meg mamma!?" Sier hele grimasen og ser dødsfornærmet ut.
Kanskje det faktisk kommer til å bli vanskelig med avvenning denne gangen? Nåja, om en måneds tid skal hun få banan og grøt å spise uansett. Det kommer hun sikkert til å like.
Får pakke noen smikker i kofferten. I tilfelle.
Tuesday, May 01, 2007
Insomnia
Sus fra A/Cen, nattlampen i hjørnet er på, babypust, klør på nesen, dype samtaler med mannen, avbrutt av en bil som skrenser utenfor på veien, hører et barn snu seg i sengen, henter kamera og tar bilder med lang eksponeringstid av baby som sover i mørket, drikker litt vann, krøller meg sammen under dynen, ser på klokken, 3, tikktakk tikktakk, må betale en regning i morgen, øynene glipper, "Mamma, du må våkne, klokken er halv ti!", "Hæh!?", ser på klokken, 5:30...
Monday, April 30, 2007
Skole
Tilbake til sammenligningene mine.
At jentene skulle få lære seg arabisk på en naturlig måte var en av hovedgrunnene til å ønske å bo i et arabisk land i utganspunktet. Og de lærer arabisk. Veldig bra faktisk. Ayat er blitt helt flytende - på kuwaitisk dialekt :-) - og veldig flink til å lese og skrive. Maryam forstår nå det aller meste, samtidig som hun snakker arabisk i barnehagen, men nekter å snakke det hjemme. Det er ikke så farlig. Så på det området har dette vært helt vellykket, og det er en grunn som veier ganske tungt til fordel for å bli her en stund til. Jo mer arabisk de kan lære som barn, jo bedre.
Ellers er jeg ikke spesielt happy med skoleopplegget. Det virker veldig gammeldags, med oppstillinger på rekke og rad, 50-talls-gymnastikk, inndoktrinering av "Lenge leve Emiren" og pugging, pugging og atter pugging. Og så får man linjal over fingrene, og må stå i skammekroken. Meg ikke like sånt! Heldigvis har ikke noen lærere prøvd å rappe til mine barn. Jeg har sagt i fra...
Så jeg tenker en del på at jeg ønsker en mer lek-og-lær, og inspirenerde skolehverdag for jentene. Og at de skal kunne knytte mer vennskapsbånd med klassekameratene. Her har man ikke kontakt utenom skoletiden, fordi alle barna bor på hver sin kant av byen, og de har ingen friminutt utenom lunsjen som de naturligvis må bruke til å få spist opp maten sin.
På den andre siden virker det ikke som om det er spesielt mye mobbing her. Jeg har fått høre om et par "din tegning var stygg"-kommentarer, og noe med at en jente kastet boss på gulvet og sa til læreren at det var Ayat som hadde gjort det. Ikke noe verre. Ayat forteller jo mye, stadig vekk, så jeg regner med at jeg får høre det som foregår. En ting jeg er ganske bekymret for er at barna mine skulle blitt mobbet i Norge fordi vi er muslimer. Det er jo ikke sikkert det hadde skjedd naturligvis, men jeg tenker på det likevel. Hvis de hadde blitt mobbet for noe her, så hadde det nok ihvertfall ikke vært derfor.
Oppsummering: Bra med arabisk, dårlig med pedagogikk, minus på det sosiale og pluss ang. mobbing. Tror jeg...
At jentene skulle få lære seg arabisk på en naturlig måte var en av hovedgrunnene til å ønske å bo i et arabisk land i utganspunktet. Og de lærer arabisk. Veldig bra faktisk. Ayat er blitt helt flytende - på kuwaitisk dialekt :-) - og veldig flink til å lese og skrive. Maryam forstår nå det aller meste, samtidig som hun snakker arabisk i barnehagen, men nekter å snakke det hjemme. Det er ikke så farlig. Så på det området har dette vært helt vellykket, og det er en grunn som veier ganske tungt til fordel for å bli her en stund til. Jo mer arabisk de kan lære som barn, jo bedre.
Ellers er jeg ikke spesielt happy med skoleopplegget. Det virker veldig gammeldags, med oppstillinger på rekke og rad, 50-talls-gymnastikk, inndoktrinering av "Lenge leve Emiren" og pugging, pugging og atter pugging. Og så får man linjal over fingrene, og må stå i skammekroken. Meg ikke like sånt! Heldigvis har ikke noen lærere prøvd å rappe til mine barn. Jeg har sagt i fra...
Så jeg tenker en del på at jeg ønsker en mer lek-og-lær, og inspirenerde skolehverdag for jentene. Og at de skal kunne knytte mer vennskapsbånd med klassekameratene. Her har man ikke kontakt utenom skoletiden, fordi alle barna bor på hver sin kant av byen, og de har ingen friminutt utenom lunsjen som de naturligvis må bruke til å få spist opp maten sin.
På den andre siden virker det ikke som om det er spesielt mye mobbing her. Jeg har fått høre om et par "din tegning var stygg"-kommentarer, og noe med at en jente kastet boss på gulvet og sa til læreren at det var Ayat som hadde gjort det. Ikke noe verre. Ayat forteller jo mye, stadig vekk, så jeg regner med at jeg får høre det som foregår. En ting jeg er ganske bekymret for er at barna mine skulle blitt mobbet i Norge fordi vi er muslimer. Det er jo ikke sikkert det hadde skjedd naturligvis, men jeg tenker på det likevel. Hvis de hadde blitt mobbet for noe her, så hadde det nok ihvertfall ikke vært derfor.
Oppsummering: Bra med arabisk, dårlig med pedagogikk, minus på det sosiale og pluss ang. mobbing. Tror jeg...
Sunday, April 29, 2007
Korantolkning
Les kronikk i Ny Tid
"Majoriteten vil ha debatten på sin egen banehalvdel. De vil ikke ta av seg på føttene og gå inn i moskeene for å lytte, men de vil delta med egne synspunkter. De har langt på vei forstått at Koranen ikke kan skrives om, men de har funnet en god erstatning i det forløsende mantraet: Tolking. Og aller helst nytolking. Og mens man ellers stiller krav til innvandrere om formell kompetanse i forhold til deltakelse i det sekulære samfunnet, har man ingen tilsvarende fordringer til de nye koranfortolkerne. Ingen spør om de kan arabisk eller har studert islamske vitenskaper ved læresteder som er godkjent i den islamske verden.
Hadde man stilt slike krav, ville man jo ekskludert seg selv fra å komme med bidrag. I det norske, offentlige fortolkningsrom skal det være fritt fram for glade amatører, troende som ikke-troende. Akkurat som man kan finne imamer med stor kompetanse på sharia og lite kunnskaper om det norske samfunnet, så kryr det av ikke-muslimske samfunns-
vitere, politikere og alminnelige synsere som mer enn gjerne kaster ut et koranvers til nærmere disseksjon."
"Majoriteten vil ha debatten på sin egen banehalvdel. De vil ikke ta av seg på føttene og gå inn i moskeene for å lytte, men de vil delta med egne synspunkter. De har langt på vei forstått at Koranen ikke kan skrives om, men de har funnet en god erstatning i det forløsende mantraet: Tolking. Og aller helst nytolking. Og mens man ellers stiller krav til innvandrere om formell kompetanse i forhold til deltakelse i det sekulære samfunnet, har man ingen tilsvarende fordringer til de nye koranfortolkerne. Ingen spør om de kan arabisk eller har studert islamske vitenskaper ved læresteder som er godkjent i den islamske verden.
Hadde man stilt slike krav, ville man jo ekskludert seg selv fra å komme med bidrag. I det norske, offentlige fortolkningsrom skal det være fritt fram for glade amatører, troende som ikke-troende. Akkurat som man kan finne imamer med stor kompetanse på sharia og lite kunnskaper om det norske samfunnet, så kryr det av ikke-muslimske samfunns-
vitere, politikere og alminnelige synsere som mer enn gjerne kaster ut et koranvers til nærmere disseksjon."
Saturday, April 28, 2007
Ukens middagstips!
Jeg lager mat etter "man tager hva man haver"-prinsippet, og koker noe i hop basert på hva som ligger i kjøleskapet akkurat i dag.
Av og til blir det litt rare greier av det, og noen ganger får vi et aldeles vanlig resultat :-) På mange måter blir kjøkkenet mitt et cross-over-prosjekt hvor vi blander norsk, arabisk og alt mulig annet.
Her er dagens:
Spaghetti med bolognesesaus, kyllingpølser, grønn paprika og stekt aubergine.
Av og til blir det litt rare greier av det, og noen ganger får vi et aldeles vanlig resultat :-) På mange måter blir kjøkkenet mitt et cross-over-prosjekt hvor vi blander norsk, arabisk og alt mulig annet.
Her er dagens:
Spaghetti med bolognesesaus, kyllingpølser, grønn paprika og stekt aubergine.
Det ble godt!
Skjær auberginen, salt den og la hvile i 20 min. Kok Spaghetti. Lag hvit saus, og ha oppi pølser og paprika i biter. Stek auberginene i olje og la dem renne av.
Vips ferdig!
Økonomi
Kuwait er ikke egentlig et billig land å bo i. Men så er jo ikke akkurat Norge kjent for å ha lave levekostnader heller da! Den største forskjellen er vel at ingen betaler inntektsskatt i Kuwait, og det ikke finnes noen velferdsstat eller økonomisk sikkerhetsnettfor noen som helst. Nå har det kommet en del reformer i det siste som har gitt fattige Kuwaitere (ja, de finnes), rett til sosialhjelp, og kuwaitiske kvinner får faktisk en beytdelig andel fødselspenger når de går ut i mammapermisjon.
Folk som har bodd her en del år forteller også at i løpet av de siste tre-fire årene har prisnivået steget masse. Spesielt matpriser og husleie har økt.
Hvis vi sammenligner litt:
Folk som har bodd her en del år forteller også at i løpet av de siste tre-fire årene har prisnivået steget masse. Spesielt matpriser og husleie har økt.
Hvis vi sammenligner litt:
- Inntektsnivå: Er gjennomsnittlig mye lavere enn Norge. Hvis du er europeer eller amerikaner har du mulighet til å få en godt betalt jobb. Ellers har man enten meget sparsommelige midler å rutte med - eller man er en styrtrik sheik/sheikha som forbruker landets oljeinntekter. På den positive siden, så finnes det ihvertfall et "normalsjikt" her med vanlige folk som får endene til å møtes uten å være syltet i penger, noe som virket nokså fraværende i Emiratene. Men det finnes mye fattigdom. Det er noe de fleste ikke tror, siden Kuwait stort sett er kjent som et rikt land, men det stemmer altså.
- Husleie: Husleieprisene for utleieleiligheter i byområdene ligger nesten på samme nivå som i Bergen. Vi betaler noe oppimot 6000 kr./mnd. for en nokså stor 3-roms i et handle- og boligblokkstrøk. Det er veldig vanskelig å finne billigere uten å flytte ut i suburbia, hvor det er absolutt ingen steder å gå i det hele tatt, og man må kjøre i kø minst en time for å komme på jobb og skole om morgenen. Det finnes eldre bygninger i bykjernen også hvor husleien er lav, men de rives nå, en etter en for å gi plass til nye dyre blokker med knøttsmå leiligheter. Å kjøpe bolig er aldri aktuelt ettersom det bare er kuwaitere som får eie, og man får ikke statsborgerskap her uten å enten gifte seg inn eller kjøpe seg inn.
- Mat: For å være i Midtøsten er dagligvarer her dyre. De ligger omtrent på samme prisnivå som i Tyskland vill jeg sagt. Nå om sommeren er grønnsaker og frukt ganske billig, men om vinteren blir det tyske priser igjen. For eksempel koster en kilo agurker omtrent to kroner nå, mens om vinteren blir det 20 kroner. Men der er mulig å leve veldig billig her. Hvis det er greit å spise ris og pitabrød med vårløk til hver dag, liksom. Å spise ute er mye rimeligere enn i Norge. Vi var på Peppe's Pizza her og betalte omtrent tilsvarende 80 NOK for en stor pizza! Så inntas også ca. 50% av måltidene her utenfor hjemmet, samtidig som lønningene til servitører, kokker og bakere er lave, så bransjen tjener nok godt likevel.
- Strøm: Det nevnte jeg i en annen post. Mye billigere enn Norge. Vi betaler omtrent 100 kr. per måned.
- Bensin: Også mye billigere her: Firhjulstrekker-bensinslukerbil koster 400 kr/mnd i drift.
- Skole og helsetjenester: Her tar Kuwait inn igjen en god del av det man sparer på at det ikke er inntektsskatt. Skolen koster 5000 kr. per år per barn + uniform, bøker og ekskursjonspenger (som tilsammen blir ca. 3000 per år). Det offentlige helsevesenet her er billig, men en smule skummelt. Så for å slippe unna Kuwaits Kvinneklinikk betalte vi tilsammen omtrent 13000 for en fødsel og to netters opphold på privatklinikk.
- Opphold: Kuwait tar 100 Dinarer (ca. 2000 NOK) per forelder og det første to barna per år, 200 Dinarer for alle barn etter nr.2. Dvs 12000 kroner per år for å beholde oppholdstillatelse. Norge : Gratis, nesten.
Alt i alt går det ofte opp i opp.
Wednesday, April 25, 2007
Avsporing
VG skriver i dag at 48% av norske menn mener at kvinner selv har ansvar for evt. seksuelle overgrep de måtte bli utsatt for.
85% av Norges befolkning er medlem av statskirken. Skal vi ikke kreve at de mister statsstøtten på grunn av kvinnesynet deres? Hvorfor kommer ikke politikerne og krever at alle biskopene går ut i media og tar avstand fra disse holdningene?
Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis en muslim hadde kommet med en lignende uttalelse.
For noen dager siden ble Nafeesa Badrkhan oppsagt fra jobben fordi kollegene hadde klaget på hijaben hennes. Hvor er Jens og Bjarne og Karita?
85% av Norges befolkning er medlem av statskirken. Skal vi ikke kreve at de mister statsstøtten på grunn av kvinnesynet deres? Hvorfor kommer ikke politikerne og krever at alle biskopene går ut i media og tar avstand fra disse holdningene?
Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis en muslim hadde kommet med en lignende uttalelse.
For noen dager siden ble Nafeesa Badrkhan oppsagt fra jobben fordi kollegene hadde klaget på hijaben hennes. Hvor er Jens og Bjarne og Karita?
Tuesday, April 24, 2007
Kuwait vs. Norge 2
Småkryp
Jeg kan med hånden på hjertet si at kakkerlakker er noe av det ekleste jeg vet. Jeg var nettopp ute på badet og kverket en. En liten...
De ser jo egentlig bare ut som biller - og biller er jo på sitt vis litt søte ikke sant? Bare så lenge de holder seg utendørs. Jeg kunne sikkert taklet kakkerlakker også om de bare holdt seg utendørs, men problemet er at det gjør de jo ikke i det hele tatt. De kommer inn i kjøkkenskapene, bak kjøleskapet, på kjøkkenbenken, på badet... urk! Så det må være sleiket rent overalt, og all mat må pakkes i plastesker. Og så løper kakkerlakker så fort! Det er det verste. Man har liksom ikke kontroll på dem i det hele tatt. Jeg kan tåle maur, jeg kan tåle firfirsler, jeg kan til en viss grad også tåle edderkopper og fluer, men aldri aldri aldri om jeg kan venne meg til kakkerlakker! Jeg har faktisk hatt mareritt om kakkerlakker. Så det er en ting jeg på ingen måte kommer til å savne den dagen jeg drar herfra. Norge er velsignet fri for de ekleste insektene. Men kakkerlakkene holder visst på å tilpasse seg der også.
I koffertene våre som endelig kom fra Berlin for to-tre uker siden, fant vi (ingen kakkerlakker), men Inger Hagerups "Så rart". Med dette diktet:
Jeg kan med hånden på hjertet si at kakkerlakker er noe av det ekleste jeg vet. Jeg var nettopp ute på badet og kverket en. En liten...
De ser jo egentlig bare ut som biller - og biller er jo på sitt vis litt søte ikke sant? Bare så lenge de holder seg utendørs. Jeg kunne sikkert taklet kakkerlakker også om de bare holdt seg utendørs, men problemet er at det gjør de jo ikke i det hele tatt. De kommer inn i kjøkkenskapene, bak kjøleskapet, på kjøkkenbenken, på badet... urk! Så det må være sleiket rent overalt, og all mat må pakkes i plastesker. Og så løper kakkerlakker så fort! Det er det verste. Man har liksom ikke kontroll på dem i det hele tatt. Jeg kan tåle maur, jeg kan tåle firfirsler, jeg kan til en viss grad også tåle edderkopper og fluer, men aldri aldri aldri om jeg kan venne meg til kakkerlakker! Jeg har faktisk hatt mareritt om kakkerlakker. Så det er en ting jeg på ingen måte kommer til å savne den dagen jeg drar herfra. Norge er velsignet fri for de ekleste insektene. Men kakkerlakkene holder visst på å tilpasse seg der også.
I koffertene våre som endelig kom fra Berlin for to-tre uker siden, fant vi (ingen kakkerlakker), men Inger Hagerups "Så rart". Med dette diktet:
Herr Kakelakk
Herr Kakelakk
i fotsid frakk
og med for store sko,
gikk på basar
og vant et par
kalosjer nummer 2.
Herr Kakelakk
sa tusen takk
og pakket gaven sammen:
Nå skal jeg hjem
og vise dem
til barna og madammen.
Jeg får vel bruke dette som terapi.
Monday, April 23, 2007
Kuwait vs. Norge
Hver eneste dag møter jeg på enten en hindring eller noe som irriterer meg her, og jeg blir stadig vekk nødt til å minne meg selv på fordelene ved å være her, og at ikke alt er rosenrødt i Norge heller. Por's & con's og kverner i hodet mitt til stadighet, så da kunne det kanskje være en fordel å få satt dette ned på papir.. ehh... tastatur? Blogg? Anyway :D
Været
Været er naturligvis en stooor fordel i Kuwait fra oktober til mars, med sånn ca. 10-20 grader varmere enn Norge til enhver tid. Selv om det blir kaldt her om vinteren, (i år var det faktisk minusgrader om natten), og ingen hus er isolerte overhodet. 10 varmegrader er jo ikke akkurat nevneverdig vinterkulde, men jeg må innrømme at jeg gjerne skulle hatt det litt varmere inne. På den andre siden går det an å kjøpe en varmeovn (det har vi gjort), og nok en fordel er at strøm er avsindig billig her i forhold til Norge. Jeg tror vi betaler noe sånt som maks 100 kr. per måned. For strømforbruk til en familie på fem personer, og en rimelig stor leilighet.
Så har vi været fra april til september da... Da er det ikke like gøyt å være i Kuwait. Når temperaturene kommer over 30 liker jeg ikke så godt å gå ut, og når det blir over 40, da går det ikke an så og si. Jeg har heldigvis aldri vært her mens temperaturen har krøpet oppimot 60... da rømmer vi til Norge. Men den løsningen varer nok ikke evig, tatt i betraktning flybilettprisene her i verden! Neste år må vi gjerne ta til takke med å kjøre noen turer til et shoppingsenter med aircondition, og dra på stranden midt på natten.
Jeg må også innrømme at jeg har fått et romantisk forhold til snø, ha ha... Jeg tar meg selv i å gå og tenke: "Åååå... jeg har så lyst at barna skal få oppleve en skikkelig snøvinter, så kan vi gå ut og ake, og lage snømenn, snølykter og snøengler..." Jeg glemmer visst det at sånne vintre har ikke jeg opplevd selv, siden tja... 1987 omtrent? Mens de fleste har bestått av isregn, kald vind, slaps, brøytekanter og glatte fortau, ha ha ha! For ikke å snakke om mørketiden :-)
Det var dagens pro's & cons. Neste episode kommer i morgen til samme tid :-)
Været
Været er naturligvis en stooor fordel i Kuwait fra oktober til mars, med sånn ca. 10-20 grader varmere enn Norge til enhver tid. Selv om det blir kaldt her om vinteren, (i år var det faktisk minusgrader om natten), og ingen hus er isolerte overhodet. 10 varmegrader er jo ikke akkurat nevneverdig vinterkulde, men jeg må innrømme at jeg gjerne skulle hatt det litt varmere inne. På den andre siden går det an å kjøpe en varmeovn (det har vi gjort), og nok en fordel er at strøm er avsindig billig her i forhold til Norge. Jeg tror vi betaler noe sånt som maks 100 kr. per måned. For strømforbruk til en familie på fem personer, og en rimelig stor leilighet.
Så har vi været fra april til september da... Da er det ikke like gøyt å være i Kuwait. Når temperaturene kommer over 30 liker jeg ikke så godt å gå ut, og når det blir over 40, da går det ikke an så og si. Jeg har heldigvis aldri vært her mens temperaturen har krøpet oppimot 60... da rømmer vi til Norge. Men den løsningen varer nok ikke evig, tatt i betraktning flybilettprisene her i verden! Neste år må vi gjerne ta til takke med å kjøre noen turer til et shoppingsenter med aircondition, og dra på stranden midt på natten.
Jeg må også innrømme at jeg har fått et romantisk forhold til snø, ha ha... Jeg tar meg selv i å gå og tenke: "Åååå... jeg har så lyst at barna skal få oppleve en skikkelig snøvinter, så kan vi gå ut og ake, og lage snømenn, snølykter og snøengler..." Jeg glemmer visst det at sånne vintre har ikke jeg opplevd selv, siden tja... 1987 omtrent? Mens de fleste har bestått av isregn, kald vind, slaps, brøytekanter og glatte fortau, ha ha ha! For ikke å snakke om mørketiden :-)
Det var dagens pro's & cons. Neste episode kommer i morgen til samme tid :-)
Thursday, April 19, 2007
2-måneders-bursdag
Littegranne forsinket kan vi herved annonsere 2-måneders-bursdag!
Maimona pludrer i vei som aldri før, fiskene over sengen er favorittsamtalepartner like etter storesøstrene, mamma og abi. 
Maimona pludrer i vei som aldri før, fiskene over sengen er favorittsamtalepartner like etter storesøstrene, mamma og abi.
Hånden er noe godt å gnafse på, men smokk er ikke noe populært. Da kjefter hun på meg! Endelig liker hun å bade, jeg må bare holde vannet langt unna ansiktet :-)
Før leggetid må det protesteres høylytt i minst en time, men så får vi sove godt, vanligvis helt til neste morgen (med spisepauser innimellom naturligvis).
Og så står 2-måneders kontrollen på neste post på programmet. Da blir det vel et stikk eller to... huffameg. Men vi gleder oss til å få ny vekt- og lengdestatistikk! Det skal bli spennende å se hvordan det har gått uten flaskene.
Sunday, April 15, 2007
Første bestilling!
Litt mer positiv post i dag:
I dag tikket den første orntli'e bestillingen fra 1001sisters.com inn på mailen min! Juhuuu!!
Dette må feires med en virtuell kake!
Hiv innpå!:D
I dag tikket den første orntli'e bestillingen fra 1001sisters.com inn på mailen min! Juhuuu!!
Dette må feires med en virtuell kake!
Hiv innpå!:D
Saturday, April 14, 2007
En trist start på dagen...
Vaskedamen som kommer innom hver dag, Mary, har vært litt på tuppa den siste uken. Forståelig nok.
Hun bor i et gammelt loslitt hus hvor det bare bor indere, minst 4-5 personer per rom, og for en ti dagers tid siden stormet det inn en haug politifolk, tok alle sammen med seg på stasjonen og banket opp alle mannfolkene. Den eneste som fikk bli igjen var en dame med en liten baby.
Mary fikk gå igjen, siden hun har gyldig oppholdstillatelse, men resten som ikke hadde det ble satt i fengsel, blant annet Mary sin bror, to av svigerinnene hennes og en annen jente som hadde vært med for å vaske hos oss, som Mary hadde funnet på gaten, gråtende, sulten og uten sko, fordi hun hadde blitt banket opp og kastet ut av familien hun jobbet hos.
Så ble det opp til Mary da, å prøve å finne en såkalt "wasta" - Kuwaitisk mellommann - som kunne hjelpe å få familiemedlemmene hennes ut av fengselet. Dét er ikke en enkel sak for den gjennomsnittlige indiske kvinnen i Kuwait, spesielt i og med at wastaene enten vil ha betalt eller kun hjelper andre som de vet kan hjelpe dem selv med noe annet senere. For å gjøre en lang historie kort, så fant hun ikke noen wasta og ikke vi heller.
Så var hun og besøkte broren i fengselet og kunne fortelle at han hadde blitt banket opp så voldsomt at han ikke orket å spise... Neste dag var han borte fra fengselet, og vaktene sa at han hadde blitt sendt på sykehuset. Men da hun dro på sykehuset var han ikke der heller.
Hver dag når Mary kommer og jeg åpner døren for henne utveksler vi et par høflighetsfraser. Da jeg spurte i dag - Hvordan går det? - Så jeg at hun gråt, og hun sa at hun nettopp hadde fått vite at broren hennes døde i fengselet.
Så hun fikk gå hjem da...
Det er grusomt å tenke på. Politiet hadde vel klart å ødelegge noen indre organer på mannen, og drept ham. Men ingen kommer til å få vite noe om det. Selv om Kuwait er et tilsynelatende åpent og rikt samfunn, så har fattigfolk absolutt ingen rettigheter og ingen rettssikkerhet. Spesielt fattige folk uten gyldig oppholdstillatelse. De som kommer for å jobbe er fullstendig prisgitt arbeidsgiveren, og overgrep av en eller annen sort forekommer nokså ofte.
Styresmaktene er fornøyde så lenge de får sitte i fred, som vanlig, og alle som åpner munnen med kritkk havner i fengsel selv og kommer sannsynligvis ikke ut igjen gående på beina. I de siste årene har spesielt mange imamer blitt fengslet og forsvunnet. De som kommer ut igjen blir propagandamaskiner for regjeringen og bare preker Gud velsigne Emiren... sukk... lurer på hva de har blitt truet med.
Det er deprimerende å tenke på, og vite at det er ikke noe jeg kan gjøre med disse tingene. Jeg skrev tidligere en mail til Amnesty uten å få svar, men jeg skal prøve igjen bare for å ha gjort det.
Dette er den viktigste grunnen til å ikke ville bo her. Jeg vil ikke bli vant til denne maktesløsheten så tett innpå. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp og bli vant til at fattige behandles som ikke-mennesker.
Når vi bestemmer oss for å reise herfra kunne jeg levert et langt brev til avisen og sagt min hjertens mening. Men det hadde ikke blitt trykket uansett. Og jeg hadde sannsynligvis blitt liknet til al-Qaida, ha ha. (Alt som er i opposisjon til regjeringer i Midt-Østen blir nå stemplet som al-Qaida). Kanskje det var bedre med flygeblader.
Tanken er fristende...
Hun bor i et gammelt loslitt hus hvor det bare bor indere, minst 4-5 personer per rom, og for en ti dagers tid siden stormet det inn en haug politifolk, tok alle sammen med seg på stasjonen og banket opp alle mannfolkene. Den eneste som fikk bli igjen var en dame med en liten baby.
Mary fikk gå igjen, siden hun har gyldig oppholdstillatelse, men resten som ikke hadde det ble satt i fengsel, blant annet Mary sin bror, to av svigerinnene hennes og en annen jente som hadde vært med for å vaske hos oss, som Mary hadde funnet på gaten, gråtende, sulten og uten sko, fordi hun hadde blitt banket opp og kastet ut av familien hun jobbet hos.
Så ble det opp til Mary da, å prøve å finne en såkalt "wasta" - Kuwaitisk mellommann - som kunne hjelpe å få familiemedlemmene hennes ut av fengselet. Dét er ikke en enkel sak for den gjennomsnittlige indiske kvinnen i Kuwait, spesielt i og med at wastaene enten vil ha betalt eller kun hjelper andre som de vet kan hjelpe dem selv med noe annet senere. For å gjøre en lang historie kort, så fant hun ikke noen wasta og ikke vi heller.
Så var hun og besøkte broren i fengselet og kunne fortelle at han hadde blitt banket opp så voldsomt at han ikke orket å spise... Neste dag var han borte fra fengselet, og vaktene sa at han hadde blitt sendt på sykehuset. Men da hun dro på sykehuset var han ikke der heller.
Hver dag når Mary kommer og jeg åpner døren for henne utveksler vi et par høflighetsfraser. Da jeg spurte i dag - Hvordan går det? - Så jeg at hun gråt, og hun sa at hun nettopp hadde fått vite at broren hennes døde i fengselet.
Så hun fikk gå hjem da...
Det er grusomt å tenke på. Politiet hadde vel klart å ødelegge noen indre organer på mannen, og drept ham. Men ingen kommer til å få vite noe om det. Selv om Kuwait er et tilsynelatende åpent og rikt samfunn, så har fattigfolk absolutt ingen rettigheter og ingen rettssikkerhet. Spesielt fattige folk uten gyldig oppholdstillatelse. De som kommer for å jobbe er fullstendig prisgitt arbeidsgiveren, og overgrep av en eller annen sort forekommer nokså ofte.
Styresmaktene er fornøyde så lenge de får sitte i fred, som vanlig, og alle som åpner munnen med kritkk havner i fengsel selv og kommer sannsynligvis ikke ut igjen gående på beina. I de siste årene har spesielt mange imamer blitt fengslet og forsvunnet. De som kommer ut igjen blir propagandamaskiner for regjeringen og bare preker Gud velsigne Emiren... sukk... lurer på hva de har blitt truet med.
Det er deprimerende å tenke på, og vite at det er ikke noe jeg kan gjøre med disse tingene. Jeg skrev tidligere en mail til Amnesty uten å få svar, men jeg skal prøve igjen bare for å ha gjort det.
Dette er den viktigste grunnen til å ikke ville bo her. Jeg vil ikke bli vant til denne maktesløsheten så tett innpå. Jeg vil ikke at barna mine skal vokse opp og bli vant til at fattige behandles som ikke-mennesker.
Når vi bestemmer oss for å reise herfra kunne jeg levert et langt brev til avisen og sagt min hjertens mening. Men det hadde ikke blitt trykket uansett. Og jeg hadde sannsynligvis blitt liknet til al-Qaida, ha ha. (Alt som er i opposisjon til regjeringer i Midt-Østen blir nå stemplet som al-Qaida). Kanskje det var bedre med flygeblader.
Tanken er fristende...
Friday, April 13, 2007
Kadra og debatter
Vi har sikkert fått med oss alle sammen at Kadra har vært i VG og etterlyst nytolkning av Koranen og debatt om islams kvinnesyn. Dessverre fikk det et veldig uheldig utfall når hun ble banket opp av en gjeng feige idioter på et utested.
Men jeg føler for å si noe om det hun etterlyste. Hun sa til VG: "Jeg savner en debatt om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har".
Det forbauset meg litt. For dette debatteres og skrives og leses om i øst og vest. Jeg holder faktisk akkurat nå på å lese en bok kalt Rethinking Muslim Women and the Veil. På Al-Jazeeras engelske kanal, på programmet Everywoman denne uken, sendes en debatt med muslimske feminister om nettopp nytolkning av Koranen... Vi husker kanskje Irshad Manjis bok som det ble skrevet så mye om for et par år siden, hvor hun hevdet å ha gjenoppdaget et glemt begrep i islam som går på å tolke kildene selv. (Saken var bare den at dette har pågått hele tiden, og vært debattert i den muslimske verden i flere hundre år, men hun sannsynligvis ikke hadde fulgt med hun heller). Og f.eks. Lena Larsen som var leder for Islamsk Råd noen år tilbake og nå jobber på senter for menneskerettigheter, hun snakker jo om nytolkning og kvinnerettigheter hver gang hun åpner munnen. Det var bare noen få eksempler av alt som rører seg på dette området.
Jeg kan sitere hr.Basim Ghozlan som er forstander i en av Oslos større moskeer:
- Jeg tror saken har blitt blåst opp mer enn den fortjener. Det lukter svidd av alt sammen. Jeg kan stå frem og si det samme som Kadra på forsiden av avisen. Saken er ikke kontroversiell, sier Ghozlan. (til VG).
Det får meg bare til å lure litt på om hun vet hva hun snakker om. Eller har VG vært ute etter noen uttalelser å sette på forsiden?
Jeg tror heller ikke det skader i det hele tatt å ta opp en offentlig debatt om kvinnesyn i islam, tvert om. Jeg håper bare at det kunne blitt en hensiktsmessig debatt som handlet mer om det faktiske temaet etterhvert enn om forsøk på provokasjoner fra Kadra og lavpannede uttalelser fra selvutnevnte talspersoner som Sarwar i den pakistanske moskeen.
Men jeg føler for å si noe om det hun etterlyste. Hun sa til VG: "Jeg savner en debatt om hvilke rettigheter og plikter den moderne muslimske kvinnen har".
Det forbauset meg litt. For dette debatteres og skrives og leses om i øst og vest. Jeg holder faktisk akkurat nå på å lese en bok kalt Rethinking Muslim Women and the Veil. På Al-Jazeeras engelske kanal, på programmet Everywoman denne uken, sendes en debatt med muslimske feminister om nettopp nytolkning av Koranen... Vi husker kanskje Irshad Manjis bok som det ble skrevet så mye om for et par år siden, hvor hun hevdet å ha gjenoppdaget et glemt begrep i islam som går på å tolke kildene selv. (Saken var bare den at dette har pågått hele tiden, og vært debattert i den muslimske verden i flere hundre år, men hun sannsynligvis ikke hadde fulgt med hun heller). Og f.eks. Lena Larsen som var leder for Islamsk Råd noen år tilbake og nå jobber på senter for menneskerettigheter, hun snakker jo om nytolkning og kvinnerettigheter hver gang hun åpner munnen. Det var bare noen få eksempler av alt som rører seg på dette området.
Jeg kan sitere hr.Basim Ghozlan som er forstander i en av Oslos større moskeer:
- Jeg tror saken har blitt blåst opp mer enn den fortjener. Det lukter svidd av alt sammen. Jeg kan stå frem og si det samme som Kadra på forsiden av avisen. Saken er ikke kontroversiell, sier Ghozlan. (til VG).
Det får meg bare til å lure litt på om hun vet hva hun snakker om. Eller har VG vært ute etter noen uttalelser å sette på forsiden?
Jeg tror heller ikke det skader i det hele tatt å ta opp en offentlig debatt om kvinnesyn i islam, tvert om. Jeg håper bare at det kunne blitt en hensiktsmessig debatt som handlet mer om det faktiske temaet etterhvert enn om forsøk på provokasjoner fra Kadra og lavpannede uttalelser fra selvutnevnte talspersoner som Sarwar i den pakistanske moskeen.
Thursday, April 12, 2007
Mer vær!
I dag begynte det å virkelig øsepøsepøseregne. Mer enn i Bergen!
Ungene styrtet ut på altanen igjen (det gjorde de forrige gang det regnet også),
og vi fikk flere kommentarer á la "Dette er den store VANN-dagen"!, og hyl og latter.
Plutselig begynte dette regneværet å bråke noe voldsomt, så jeg kikket ut jeg også.
Det haglet!
Ertestore hagl dundret ned på blikktaket til svømmebassenget over gaten, og inn på
altanen vår, og rett inn i stuen også. Så jeg fikk samlet inn jentene og så stod vi og kikket
på isklumpene gjennom en lukket altandør istedet.
Her er bilde av haglkornene på altanen:
Erter!
Dessverre hadde haglet smeltet før vi fikk tatt bilde av det ved siden av noe som kunne illustrere srørrelsen - det var 35 grader trass i pøseværet.
Og her er et bilde av dusteværet i går:
Det var forresten vind fra Saudi-Arabia som sendte støvet oppover.
Her kan vi se værmelding for Kuwait:
http://www.kuwait-airport.com.kw/Index_e.htm
Wednesday, April 11, 2007
Dustevær!
I dag sier værmeldingen "DUST".
Dustete er det absolutt, men det gjelder altså støv.
Vind fra ørkenen i Saudi-Arabia eller Irak blåser en hel masse fint
sandstøv inn over Kuwait, og oss.
Vi kan ikke se sjøen i dag. Det er så vidt vi kan skimte emirpalasset et par hundre
meter østover. Klesvasken som ikke lenger henger til tørk på altanen er dekket av et lag
mykt, gulbrunt støv - og alle vinduene er stengt.
Siden det faktisk også regnet litt i dag ble kveldskursene på skolen avlyst
på grunn av dårlig vær.
Det var nesten ingen biler på veiene i dag fordi astmatikere blir rådet til å
holde seg innendørs i dustevær.
Vi får håpe dustene er borte i morgen! :-)
Dustete er det absolutt, men det gjelder altså støv.
Vind fra ørkenen i Saudi-Arabia eller Irak blåser en hel masse fint
sandstøv inn over Kuwait, og oss.
Vi kan ikke se sjøen i dag. Det er så vidt vi kan skimte emirpalasset et par hundre
meter østover. Klesvasken som ikke lenger henger til tørk på altanen er dekket av et lag
mykt, gulbrunt støv - og alle vinduene er stengt.
Siden det faktisk også regnet litt i dag ble kveldskursene på skolen avlyst
på grunn av dårlig vær.
Det var nesten ingen biler på veiene i dag fordi astmatikere blir rådet til å
holde seg innendørs i dustevær.
Vi får håpe dustene er borte i morgen! :-)
Thursday, March 22, 2007
Mange lange reiser senere...
Ja, her var det meningen å skrive om reisene og oppholdene våre rundt om i verden.
Siden bloggen ble opprettet har vi vært i både Tyskland, Algerie, en tur til Frankrike, De Forente Arabiske Emirater, en par turer til Oman, lengre opphold i Kuwait og innimellom en del fram og tilbake til Norge. (Derav tittelen på bloggen :-)) Uten at det har blitt skrevet et ord! Fy og skam...
Vi får satse på at det endrer seg i nærmeste fremtid!
Kanske vi kan oppsummere litt hvis anledningen byr seg :-)
Vibeke
Siden bloggen ble opprettet har vi vært i både Tyskland, Algerie, en tur til Frankrike, De Forente Arabiske Emirater, en par turer til Oman, lengre opphold i Kuwait og innimellom en del fram og tilbake til Norge. (Derav tittelen på bloggen :-)) Uten at det har blitt skrevet et ord! Fy og skam...
Vi får satse på at det endrer seg i nærmeste fremtid!
Kanske vi kan oppsummere litt hvis anledningen byr seg :-)
Vibeke
Subscribe to:
Posts (Atom)